Åpenhetsloven har trådt i kraft - slik kan selskaper sikre etterlevelse

Stortinget har vedtatt åpenhetsloven. Norske bedrifter er nå forventet å etterleve strengere krav til å forhindre brudd på menneskerettighetene.

Regjeringens forslag om «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold»² , åpenhetsloven i kortform, ble endelig vedtatt i Stortinget 14. juni i 2021. Loven trådte i kraft den 1. juli 2022 og nærmere 9000 bedrifter skal nå oppfylle nye og betydelig strengere krav til hvordan menneskerettigheter etterleves i alle deler av virksomheten, inkludert leverandørkjeden og forretningspartnere. 

Hva er nytt med åpenhetsloven?

Overordnet setter åpenhetsloven krav til berørte bedrifter på tre forskjellige områder:

1. Etterleve menneskerettigheter og legge til rette for anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Dette gjelder alle deler av virksomheten, inkludert hele leverandørkjeden. Loven er tydelig på at måten dette skal gjøres på er gjennom aktsomhetsvurderinger.
   
   
2. Redegjøre for arbeidet med å kartlegge innvirkning på menneskerettigheter og iverksette tiltak for å rette opp eventuelle negative konsekvenser av virksomhetens aktiviteter. Denne informasjonen skal være allment tilgjengelig, for eksempel på selskapets nettside eller i årlig rapportering. Det innebærer en betydelig utvidelse av rapporteringskravene om samfunnsansvar som ble introdusert i regnskapsloven i 2013 (§ 3-3 c), og loven ser disse i sammenheng.
   
   
3. Gi tilgang til informasjon om hvordan bedriften håndterer negative konsekvenser av sitt virke for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven gir alle rett til informasjon fra selskapene på en måte som minner om innsynsretten i offentlige institusjoner gjennom Offentleglova. Alle kan be om informasjon om hvordan en bedrift har jobbet for å kartlegge negative effekter på menneskerettigheter i virksomheten, og de har rett til et svar innen tre uker. Loven åpner for noen unntak, men de er svært begrensede.

Hvem er omfattet av åpenhetsloven?

Åpenhetsloven gjelder for store og mellomstore bedrifter i Norge. Bedrifter registrert i Norge som selger varer eller yter tjenester i utlandet er også berørt. Det samme er utenlandske selskaper som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige her til lands.

Selskaper som er definert som store foretak etter regnskapsloven § 1-5 omfattes. Det betyr at blant annet allmennaksjeselskaper og selskaper notert på regulert marked er omfattet, uansett størrelse.

Utover dette gjelder åpenhetsloven også for selskaper som oppfyller to av de tre følgende kravene på balansedagen:

• Salgsinntekt: over 70 millioner kr.
• Balansesum: over 35 millioner kr.
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: over 50 ansatte

Selskaper som er morselskap i et konsern, må se på hele konsernet under ett når de skal vurdere om de er omfattet av disse kriteriene.

Hvordan kan berørte bedrifter etterleve kravene i åpenhetsloven?

Åpenhetsloven staker ut en kurs for hvordan bedriftene skal oppfylle kravene om å respektere menneskerettigheter. Den er tydelig på at bedriftene skal benytte aktsomhetsvurderinger i denne prosessen. Denne metoden har sitt utspring i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter³ og setter praktiske standarder for tiltakene bedrifter må iverksette for å vurdere sin faktiske og potensielle innvirkning på menneskerettigheter.

OECD har utarbeidet en veileder for aktsomhetsvurderinger, og åpenhetsloven er klar på at vurderingene skal gjøres i tråd med denne. Stegene i OECDs veileder kan oppsummeres slik:

Tilpasset fra OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct (2018)⁴

For de aller fleste bedriftene som er berørt, vil dette kreve betydelig innsats. Få norske bedrifter har rutinene som OECD anbefaler per dags dato, langt mindre den systematiske tilnærmingen som retningslinjene legger opp til. Det er særlig kravene til å vurdere dette i leverandørkjeder og forretningsforhold som vil kreve mye tid og ressurser for de fleste bedrifter, og dette vil være kontinuerlig arbeid der vurderinger og tiltak må oppdateres og tilpasses med jevne mellomrom.

Hva er konsekvensene av manglende etterlevelse?

Forbrukertilsynet har oppgaven om å føre tilsyn med bedrifters etterlevelse av åpenhetsloven. Både manglende aktsomhetsvurderinger, manglende forebygging og gjenopprettelse så vel som mangel på å etterkomme informasjonskrav kan i teorien bli sanksjonert.

Åpenhetsloven er imidlertid tydelig på at selskaper kan ilegges dagbøter ved manglende etterlevelse. Enkeltpersoner kan også straffes med bøter ved overtredelser.

Veien videre

Åpenhetsloven viser vei mot krav som trolig også vil styrkes over tid. Stortinget sier i sin innstilling at loven skal evalueres etter en tid. EU kommisjonen vedtok i februar 2023 et utkast til et direktiv for tilbørlig aktsomhet for bærekraft – CSDDD – Corporate Sustainability Due Diligence Directive⁵.

I likhet med åpenhetsloven, er forslaget fra kommisjonen basert på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap og UNGP. Åpenhetsloven pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendig arbeid. Kommisjonens forslag gjelder for menneskerettigheter og miljø, og har med dette et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven. Direktivforslaget har imidlertid en høyere terskel for hvilke virksomheter som omfattes.

Forslaget fra kommisjonen vil bli drøftet i Rådet og EU-parlamentet frem mot et endelig vedtak⁶.

EU-parlamentets resolusjon om aktsomhetsvurderinger⁴ vedtatt i mars, et første steg mot et EU-direktiv på feltet, inkluderer også vurderinger av miljøskade.

Det er verdt å merke seg at norske bedrifter som etterlever åpenhetsloven nå, vil ha et konkurransefortrinn når de kommende EU direktivene trer i kraft, ved allerede å ha gjennomført aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. De vil også etterleve de sosiale minstestandardene i EUs taksonomi, som krever at selskap skal gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper  for  næringsliv  og  menneskerettigheter. 

EY kan bistå

I EY har vi jobbet med menneskerettigheter gjennom flere år. Vi har bistått forskjellige virksomheter med arbeid i egen produksjon så vel som i leverandørkjeder og andre forretningsforhold. EY har bistått selskaper med å implementere åpenhetsloven i 1,5 år. Gjennom dette arbeidet har vi utarbeidet en god metodikk som både kan skreddersys til store og mindre selskaper, samt til ulike sektorer. Vårt team består at kvalifiserte personer med flere års erfaring innenfor menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv, jurister med spesialisering på menneskerettigheter, og eksperter på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og metoden aktsomhetsvurderinger. På huset har vi fageksperter med spisskompetanse på ulike sektorer, samt med lang erfaring innenfor due diligence og granskningsarbeid i globale leverandørkjeder.   

Ta kontakt med oss for en prat om hvordan din bedrift best kan løse de nye kravene som kommer med åpenhetsloven.

Kilder:

1. Stortinget.no
2. Ohchr.org (pdf)
3. Mneguildlines.oecd.org (pdf)
4. Europarl.europa.eu
5. Commision Europa
6. Regjeringen.no