4 minutters lesing 11 jan. 2022
mann som ser utover solnedgang fra fjell

Er dere klare for nye referanserenter?

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus innen revisjon og rådgivning

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

4 minutters lesing 11 jan. 2022
Relaterte temaer Finansielle tjenester

Fra 2022 vil Libor-rentene erstattes med nye alternative referanserenter, og fallback renter bør inkluderes i alle finansielle kontrakter.

Oppsummert
  • Fra 2022 vil de mest kjente referanserentene bortalle og erstattes med nye alternative referansererenter.  
  • Fallback-rente for Nibor bør etableres i alle finansielle avtaler.  
  • Virksomeheten bør forberede seg på at interne prosesser og datakilder må oppdateres som følge av de nye endringene.

Pengemarkedsrenter (eng. Interbank Offered Rate (IBOR)) er referanserenter som baserer seg på renter som benyttes når bankene låner ut til hverandre uten sikkerhet. Ettersom referanserenter brukes i prissettinger av ulike finansielle avtaler – inklusive lån –spiller de en viktig rolle, ikke bare for finansforetak, men også for ikke-finansielle selskaper. Referanserenter oppgis og publiseres i spesifikk valuta og i ulike løpetider.  Noen av de mest kjente pengemarkedsrentene vil fra og med januar ikke lenger bli publisert, og i fremtiden er det flere renter som kan endres. Selskaper bør derfor igangsette aktive tiltak for å forberede seg på en verden med nye renter.

Referanserenter spiller en kritisk rolle i det globale finansielle systemet. Etter finanskrisen 2007-2009 fikk derimot referanserentene et dårligere rykte – og årsaken til dette var «LIBOR-skandalen». Dollarrenten LIBOR – London Interbank Offered Rate – er kanskje den mest kjente pengemarkedsrenten som finnes. Under finanskrisen ble LIBOR-rentene manipulert og underrapportert av flere banker, og skandalen ble derfor en katalysator for nye såkalte «alternative referanserenter» (eng. Alternative Reference Rate (ARR)). Fellestrekket for de nye referanserentene er at de baserer seg på faktiske transaksjoner. 

Nye LIBOR- og Eurorenter fra nyttår

De rentene som nå gjennomgår en stor endring er de nåværende LIBOR-rentene. LIBOR finnes i fem ulike valutaer (USD, GBP, EUR, CHF og JPY) og har syv løpetider. Flere av disse har nå blitt erstattet med nye referanserenter. Unntaket er USD som kommer til å opphøre først 30. juni 2023 (utenom løpetidene 1 uke og 2 måneder, som opphørte 31.12.2021). Årsaken til dette er at eldre og mer kompliserte kontraktene skal rekke å utløpe, eller reforhandles.  

De nye referanserenter som skal erstatte LIBOR har allerede blitt introdusert. Blant annet, USD LIBOR skal erstattes med SOFR (Secured Overnight Financing Rate) og GBP LIBOR skal erstattes med SONIA (Sterling Overnight Index Average).  

Eurorenter er også under endring. €STR har over tid erstattet funksjonen til gjeldende overnattenrente EONIA, som ikke lenger vil bli publisert fra og med 3. januar 2022. Beregningen av €STR baserer seg på faktiske transaksjoner av banker som rapporterer til ECB på dagligbasis, og fra og med nyttår vil den nye renten administreres av ECB.

Den mer kjente referanserenten EURIBOR – Euro Interbank Offered Rate fikk en ny beregningsmetode i 2019 – og det forventes at renten vil fortsette som før. I mai 2021 publiserte arbeidsgruppen for risikofrie eurorenter sine anbefalinger om EURIBOR fallback-utløsende hendelser og at € STR blir fallback renten for EURIBOR.

Så hva skjer i Norge? 

Som en respons på hva som gjøres i andre land, gikk Norges Bank sammen med finansnæringen og etablerte en arbeidsgruppe for alternative referanserenter i norske kroner (ARR) i 2018. I 2020 publiserte ARR en ny referanserente for Nibor, nemlig Nowa – Norwegian Overnight Weighted Average – og denne baserer seg på faktiske transaksjoner og administreres av Norges Bank. Nowa måler renten på usikrede overnattenlån i norske kroner mellom banker som er aktive i det norske overnattenmarkedet. Utfordringen er at dette markedet ikke er så stort. Dersom det ikke foreligger nok transaksjoner, vil man derimot kunne benytte historisk data for å beregne Nowa.

Nibor er fortsatt den mest benyttede referanserenten i Norge og i sommer identifiserte EU-kommisjonen Nibor som en kritiske referanserente etter referanseforordningen. Dette vil føre til at administrator av Nibor og bidragsyterne (panelbanken) vil bli underlagt strengere regler, men dette skal ikke påvirke beregning eller publisering av rentene. Det at Nibor defineres som kritisk referanserente understreker viktigheten denne renten har for det norske finansmarkedet og finansiell stabilitet.

Ny veiledning publisert av ARR om bruk av NOWA i finansielle kontrakter som fallbackløsning

Selv om det er lite som tyder på at Nibor vil forsvinne som referanserente i Norge, kan det være verdt å merke seg at ARR anbefaler å bruke Nowa som en «fallback-rente», en erstatningsrente eller et alternativ til NIBOR dersom denne ikke lenger vil publiseres. En ny veiledning ble publisert av ARR i desember 2021. Fallback-renter bør inngå i alle finansielle avtaler som er knyttet opp til en referanserente. Merk at Nowa er en overnattenrente mens Nibor kan fikses for løpetider opp mot seks måneder. 

Overgangen fra Nibor-løpetid til Nowa må derfor justeres med en spreadfaktor. I tillegg er Nowa en bakoverskuende rente, mens Nibor er fremoverskuende, der rentebeløpet er kjent allerede på starten av renteperioden. Med en bakoverskuende rente vil ikke rentebeløpet være kjent før siste Nowa-fiksing; noe som kan gi administrative utfordringer med kontrakter der det er korte løpetider.  

Raske overganger og aktive tiltak

For at man skal kunne forberede seg på de nye referanserentene, er det viktig å få oversikt over selskapets eksponering mot de ulike rentene. Finnes det finansielle instrumenter med henvisning til referanserenter som kommer til å opphøre? Transaksjoner som referer til en referanserente som ikke lenger skal eksistere, bør så raskt som mulig reforhandles.  

Utover effekter relatert til spesifikke finansielle instrumenter (eksempelvis låneavtaler og derivater) er det viktig å se over de operasjonelle aspektene i forbindelse med overgangen. Spørsmål som bør stilles er for eksempel om eksisterende datakilder og systemer, prosesser og kontroller etter hvert kan kreve en forandring, dersom det kommer nye referanserenter eller at fallback-renten skal anvendes. Benyttes referanserenter som en del av prissettingen (inklusiv internprising), finansiell planlegging, kapitalplanlegging og verdsettelse, bør dere allerede nå tenke på om virksomheten er rustet for å håndtere en rask overgang – og sette i gang aktive tiltak.

Du kan lese mer om referanserentereformen her: IBOR – Our latest thinking | EY - Global 

EYs publikasjon Applying IFRS - IBOR reform inneholder også eksempler som illustrerer de viktigste hensynene selskapene må ta når endringene tas i bruk. Applying IFRS IBOR reform Updated December 2021 | EY - Global

Sammendrag

Fra 2022 opphører LIBOR. Dette har implikasjoner for gjeldende finansielle instrumenter knyttet til LIBOR, som må oppdateres til en ny alternativ referanserente. I tillegg bør Nowa implementeres som en fallback-rente i alle norske finansielle avtaler. Datakilder, prosesser og kontroller som bruker referanserenter kan også ha behov for oppdatering og endring.

Om denne artikkelen

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus innen revisjon og rådgivning

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Related topics Finansielle tjenester