Her skiller regelverket mellom britiske statsborgere som er lokalt ansatte i et selskap i Norge og britiske statsborgere som midlertidig er utsendte arbeidstakere fra sin arbeidsgiver i Storbritannia til en arbeidsgiver i Norge.
Britiske statsborgere som er lokalt ansatt i et selskap i Norge og deres familiemedlemmer som har oppholdsrett før overgangsperioden utløper 31.12.2020, skal fortsatt ha rett til opphold og arbeid i Norge. Norske myndigheter jobber med å få på plass en ny type oppholdstillatelse og oppholdskort for britiske statsborgere som flyttet til Norge før 31. desember 2020. Frem til denne nye oppholdstillatelsen er på plass, kan de britiske statsborgerne som er lokalt ansatte i Norge, og deres familiemedlemmer, fortsette å oppholde seg i Norge som før. De vil også ha rett til familieinnvandring etter det forenklede regelverket for EU/EØS-borgere, dersom familierelasjonen var etablert før overgangsperiodens utløp.
Britiske statsborgere som midlertidig er utsendte arbeidstakere til Norge fra sin utenlandske arbeidsgiver, må ha arbeids- og oppholdstillatelse fra 1. januar 2021 for å fortsette arbeidet og for å kunne ta nye arbeidsoppdrag i Norge. Her gjelder unntak for dem som er ansatt i et selskap i et annet EU/EØS-land og har oppholdstillatelse i dette landet.
For britiske statsborgere og deres familiemedlemmer som ønsker å bosette seg i Norge etter overgangsperioden, gjelder det ordinære regelverket for innvandring fra land utenfor EU/EØS. De må søke om arbeids- og oppholdstillatelse før de kan begynne å jobbe i Norge. De vil merke at Norge stiller strenge krav til arbeids- og oppholdstillatelser for mennesker fra tredjeland, som for eksempel krav om faglært kompetanse.
Behandlingstiden på søknader for faglært arbeidskraft hos norske utlendingsmyndigheter er for tiden på opptil åtte uker. Fra og med 2021 må arbeidsgivere som ønsker å leie inn eller ansette en britisk statsborger planlegge dette minst to måneder i forveien. Tidligere kunne en britisk statsborger begynne å arbeide i Norge samme dag som de ankom landet. Men fra og med 1. januar 2021 må den ansatte ha en arbeids- og oppholdstillatelse på plass før vedkommende kan begynne i jobben. Merk at dette også gjelder britiske statsborgere som allerede i 2020 er utsendte arbeidstakere til Norge fra Storbritannia. Om du er i denne kategorien begynner det å haste med å søke om arbeids- og oppholdstillatelse, dersom du planlegger å fortsette å jobbe i Norge.
Britiske statsborgere kan reise inn og oppholde seg i Norge og Schengen-området uten visum fra og med 1. januar 2021. De kan oppholde seg i Schengen-området i inntil 90 dager i løpet av en periode på 180 dager. Hvis de ønsker å jobbe mens de er her, eller ønsker å oppholde seg i Norge i over 90 dager, må de søke om oppholdstillatelse etter tredjelandsregelverket.
Trygd og helsetjenester
Frem til Storbritannia gikk ut av EU/EØS hadde Norge to trygdeavtaler som koordinerte trygdeforholdet mellom Norge og Storbritannia.
Norge inngikk en egen trygdeavtale med Storbritannia i 1957. Etter 1994 har ikke denne avtalen blitt brukt for personer som er omfattet av trygdeforordningen som gjelder for EU/EØS. EØS-avtalen inneholder et omfattende regelverk om koordinering av trygdeforhold, som også omfatter helsetjenester.
Trygdekoordineringen i EØS-avtalen gjelder i grensekryssende tilfeller. Dette betyr at avtalen skal avklare spørsmål som oppstår på trygdeområdet når en person har bodd og/eller arbeidet i mer enn ett EU/EØS-land.
En person som arbeider innenfor EU/EØS skal som hovedregel være omfattet av trygdelovgivningen i arbeidslandet. Arbeidstakere som har et midlertidig arbeidsopphold i et annet EU/EØS-land kan under visse forutsetninger fortsatt være omfattet av trygdelovgivningen i hjemlandet /det landet de vanligvis arbeider.
Formålet med avtalen er å sikre kontinuitet i trygdedekningen og at den enkelte kun er medlem i trygden i ett land, og dermed kun betaler trygdeavgift til ett land om gangen. Personer som har flyttet fra ett EU/EØS-land til et annet for et kortvarig arbeidsopphold, og som har blitt medlem i trygden i arbeidslandet i denne perioden, skal ikke miste trygdeopptjening som de har hatt under det kortvarige arbeidsoppholdet. De skal beholde opptjente rettigheter til pensjon og uføretrygd.
Mange briter har søkt om å opprettholde medlemskapet i britisk trygd med hjemmel i EØS-avtalen under utstasjoneringer til Norge. I praksis innebærer dette at briter som arbeider i Norge ikke må betale trygdeavgift på inntekten sin i Norge dersom de kan fremlegge en såkalt A1 – en trygdebekreftelse fra trygdemyndighetene i Storbritannia. Frem til 31. desember 2020 er det EØS-avtalen som koordinerer trygdeforholdet mellom Norge og Storbritannia. Men vil en brite kunne gjøre gjeldende en A1 fra Storbritannia også etter 1. januar 2021? Eller vil den ansatte risikere å falle ut av trygdeordningen i Storbritannia og bli medlem av trygden i Norge og dermed betale norske avgifter? Og hva skjer med opparbeidede trygderettigheter når Storbritannia har meldt seg ut av EU?
Det er mye som er usikkert på dette området. Signalene fra myndighetene er imidlertid at medlemsspørsmålet sannsynligvis ikke blir endret for de som er i en etablert situasjon ved årsskiftet. Mye tyder dermed på at arbeidstakere som ved slutten av overgangsperioden arbeider innad i EU/EØS og er trygdedekket i et EØS- eller EFTA-land eller Storbritannia, fortsatt skal være trygdedekket i samme land etter overgangsperioden, forutsatt at situasjonen er uendret. Det må dermed kunne legges til grunn at en brite som allerede arbeider i Norge 31. desember 2020 fortsetter å være omfattet av trygdedekningen i Storbritannia etter overgangsperioden, så lenge situasjonen som lå til grunn for vurderingen av trygdemedlemskapet er uendret.
Britene vil slik det ser ut også beholde trygdeopptjeningen for perioden før overgangsperiodens utløp. Utmeldingsavtalen og separasjonsavtalen inneholder bestemmelser om videreføring av regler om trygdekoordinering for å sikre at opparbeidede trygderettigheter til britiske statsborgere og borgere i EU/EØS-land er i behold. For å sikre at personer som har hatt tilknytning til både Storbritannia og et EU-, EØS- eller EFTA-land beholder opptjente trygderettigheter, er det fremforhandlet et forslag til en trianguleringsavtale mellom EU og EØS/EFTA-landene.
Separasjonsavtalene gjelder ikke for personer som opparbeider rettigheter i Storbritannia etter utløpet av overgangsperioden. Det fremtidige forholdet til Storbritannia er ikke ferdigforhandlet. Norge jobber nå med å få på plass en avtale med Storbritannia for personer som kommer i en grensekryssende situasjon etter overgangsperioden. Dersom en slik avtale ikke er på plass innen 1. januar 2021, tas det sikte på å anvende den eksisterende bilaterale trygdeavtalen fra 1957, som ble revidert i 1990. Denne avtalen vil løse noen spørsmål, men for grensekryssende arbeidstakere som kommer til Norge i 2021 er det fortsatt en del usikkerhet. Her håper vi myndighetene kommer med nærmere avklaringer før årsskiftet.
Personbeskatning
Skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia vil gjelde også etter Storbritannias uttreden av EU. Men for noen skatteregler i Norge er det en forutsetning for vurderingen av skatteplikten om inntekten eller fradraget har kilde i et EU/EØS-land, eller om skattyter flytter til eller fra et EU/EØS-land. I perioden frem til 31. desember 2020 behandles Storbritannia som om landet fortsatt er medlem av EU/EØS også på skatteområdet.
En britisk borger som har blitt bosatt i Norge både etter internt norsk skatterett og skatteavtalen med Storbritannia, vil ved skattemessig utflytting fra Norge til Storbritannia utløse en såkalt utflyttingsskatt.
Utflyttingsskatt går ut på at man er skattepliktig til Norge for verdistigning på aksjer, opsjoner, tegningsretter, egenkapitalbevis med mer frem til det tidspunktet man flytter fra Norge. Det beløpet som er skattepliktig er den gevinsten som ville vært skattepliktig hvis aksjene med mer var blitt realisert dagen før opphøret av full skatteplikt til Norge.
Når samlet netto latent gevinst ikke overstiger totalt 500 000 kroner, er den latente gevinsten ikke skattepliktig. Men når samlet latent gevinst overstiger 500 000 kroner, er hele beløpet skattepliktig til Norge.
Personer som flytter til et EU/EØS-land der Norge har inngått avtale om utlevering av opplysninger om skattyters inntekt og formue, kan få utsette betaling av skatten på den latente gevinsten frem til de faktisk realiserer aksjene med mer uten at de stiller sikkerhet for skatten. Norge har per dags dato en avtale med Storbritannia om utlevering av opplysninger. Britiske statsborgere som flytter ut av Norge i løpet av 2020 vil derfor kunne benytte seg av denne retten til utsatt betaling av latent utflyttingsskatt uten at de må stille sikkerhet overfor norske skattemyndigheter for kravet. Briter som bryter skattemessig bosted i Norge etter skatteavtalen i 2021 vil imidlertid måtte stille sikkerhet for den latente gevinsten.
Skatteetaten antar likevel at en skattyter som har flyttet til Storbritannia og har fått utsatt betaling av latent utflyttingskatt før overgangsperiodens utløp, fremdeles skal ha rett til slik utsettelse. Hvis skattyter flytter fra Storbritannia til et tredjeland innen fem år etter utflytting fra Norge, må vedkommende likevel stille slik sikkerhet for å få utsette innbetalingen av den latente skatten.
Videre vil Storbritannias uttreden av EU også påvirke skatteplikt på utbetalinger av livsforsikring (kapitalforsikring) fra forsikringsselskap hjemmehørende i Storbritannia. Slike utbetalinger vil etter overgangsperioden både være skattepliktige for nordmenn som mottar slike utbetalinger og for personer som bosetter seg i Norge og mottar slike utbetalinger fra Storbritannia. Etter skatteloven anses utbetalinger av livsforsikring fra et forsikringsselskap hjemmehørende i EU/EØS som ikke skattepliktig inntekt.
Når overgangsperioden er over, vil det heller ikke være mulig å få fradrag for gaver gitt til frivillige organisasjoner som er hjemmehørende i Storbritannia. Etter skatteloven gis det kun fradrag for gaver til frivillige organisasjoner der organisasjonen har sete i Norge eller et annet EU/EØS-land.
Etter overgangsperioden vil personlige skattytere bosatt i Storbritannia ikke kunne etablere en aksjesparekonto, ettersom dette kun er tilgjengelig for personlige skattytere bosatt i EU/EØS-land, for investering i børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis for selskaper innenfor EØS og andeler i aksjefond hjemmehørende i land innenfor EØS.
De vil heller ikke kunne benytte aksjesparekonto til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis i selskap og andeler i aksjefond hjemmehørende i Storbritannia. Dette vil kun gjelde for nye investeringer. Eksisterende investeringer i børsnoterte selskap med videre hjemmehørende i Storbritannia kan bli værende på kontoen, selv om selskapet flytter ut av EU/EØS.
Videre kan en skattyter med begrenset skatteplikt til Norge kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue eller inntekt, når skattyteren er bosatt i et annet EØS-land, og hele eller tilnærmet hele skattyterens inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. Britiske arbeidstakere som er skattemessig bosatt i Storbritannia vil dermed falle utenfor denne regelen i 2021, ettersom de ikke lenger er bosatt i et annet EU/EØS-land.
Sammendrag
Fra 1. januar 2021 må mange briter søke om arbeids- og oppholdstillatelse for å kunne jobbe i Norge. De som er i denne kategorien må huske at behandlingstiden for tillatelser er opptil 8 uker. Trygdeområdet er usikkert for briter som kommer til Norge i 2021, men for de som er i en etablert situasjon ved årsskiftet vil medlemsspørsmålet sannsynligvis ikke blir endret. Skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia gjelder også etter Storbritannias uttreden av EU. Men for noen skatteregler er det en forutsetning om inntekten eller fradraget har kilde i et EU/EØS-land, eller om skattyter flytter til eller fra et EU/EØS-land.
