18 jun. 2021
Big Ben London i solnedgang

UK og Norge har blitt enige om en frihandelsavtale – hva trenger du å vite?

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

18 jun. 2021
Relaterte temaer Skatt Jus

Norge, Island og Liechtenstein (EØS/EFTA-landene) og Storbritannia ble i juni 2021 enige om en frihandelsavtale. Her er de sentrale punktene virksomheter må vite om.

Oppsummering
  • Avtalen bygger på den midlertidige handelsavtalen mellom Norge, Island og Storbritannia som ble iverksatt fra 1. januar 2021.
  • Avtalen påvirker alle industrier (f.eks. i forbindelse med vareførsel og arbeidskraft) men virksomheter innenfor sjømat-, landbruk-, finans- og skipfartsindustri må være oppmerksom på de spesielle reglene som gjelder dem.
  • Frihandelsavtalen er forventet å tre i kraft tidligst i løpet av sommeren 2021.

Vareførsel

Avtalen viderefører tollfrihet for alle industrivarer (med industrivarer menes alle varer som ikke er sjømat, landbruksprodukter eller andre tilberedte næringsmidler). I tillegg sikrer avtalen at norske bedrifter ikke møter mer omfattende tollprosedyrer enn konkurrenter fra andre land, den gir forbedret markedsadgang for enkelte sjømatprodukter og den ivaretar landbrukets behov for skjerming.

Tollsatser

  • Den nye handelsavtalen mellom Norge og Storbritannia viderefører nulltoll for alle industrivarer i tolltariffens kapitler 25-97. Med industrivarer menes alle varer som ikke er sjømat, landbruksprodukter eller andre tilberedte næringsmidler. 
  • Sjømat og landbruksvarer: for sjømat, landbruksvarer og andre tilberedte næringsmidler klassifisert i tolltariffens kapitler 1-24, samt de landbruksvarer som er klassifisert i kapitlene 25-97, skal tollsatsene – med mindre annet er bestemt - avvikles eller reduseres i henhold til avtalens bindingslister. For bearbeidede landbruksvarer vil tollsatsene i Protokoll 3 til EØS-avtalen i hovedsak videreføres.

Tollkvoter

  • Sjømat: avtalen sikrer videreføring av alle tollpreferanser for sjømat, samt sikrer Norge nulltoll på ytterligere 43 tollinjer. Storbritannia oppretter 15 nye tollkvoter for norsk sjømat som tilsvarer kvotene Norge benyttet da Storbritannia var del av EU. Noen kvoter er også utvidet. Kvotesystemet er forenklet for å gjøre det lettere for norske eksportører å nyttiggjøre seg av kvotene.
  • Landbruksvarer: Norge etablerer 26 importkvoter for landbruksvarer fra Storbritannia. Dette eren reduksjon fra de 36 som var gjeldende da Storbritannia var medlem av EU. For varer utenfor kvote, viderefører Norge samme tollsatser som da Storbritannia var medlem av EU. Det gis blant annet kvoter for kraftfor, kylling, svinekjøtt, fordelt på slakt, skinke, pølser og ribbe.
  • Storbritannia oppretter blant annet nye kvoter for osteprodukter

Opprinnelsesreglene

  • Opprinnelsesreglene i den nye handelsavtalen byr på både muligheter og utfordringer og er helt sentrale for eksportører og produsenter som ønsker å dra nytte av de mulighetene handelsavtalen gir. Avtalen har noe mer liberale opprinnelsesregler enn den midlertidige handelsavtalen som ble iverksatt fra 1. januar 2021 i påvente av den endelige handelsavtalen (Broavtalen), samtidig som det fortsatt er knyttet vilkår og begrensninger for norske eksportører til den frie bruken av innsatsvarer (kumulasjon) med opprinnelse i andre land i det såkalte PEM-området (Land i Europa og rundt Middelhavet med felles opprinnelsesregler) sammenliknet med f. eks EØS avtalen.
  • En norsk produsent/eksportør vil kunne anvende innsatsvarer fra EU/EØS i sin produksjon av varer som skal til Storbritannia dersom innsatsvaren har EU/EØS opprinnelse.
  • Dersom varen ikke er tilstrekkelig bearbeidet til å få EU/EØS opprinnelse, kan den norske eksportøren/produsenten be om en leverandørerklæring og legge bearbeidingen i EU/EØS til egen bearbeiding. Dersom samlet bearbeiding tilfredsstiller kravet til opprinnelse for produktet i avtalen, vil det være mulig å fritt anvende denne varen i produksjonen av det produktet som eksporteres.
  • Fordi Storbritannia ikke har signert PEM avtalen, vil det derimot ikke være mulig å kumulere med innsatsvarer fra Storbritannia ved eksport til PEM-området. Tilsvarende vil en produsent i Storbritannia ikke kunne kumulere med norske innsatsvarer ved produksjon for eksport til EU. Dette skyldes at man i handelsavtalen mellom EU og Storbritannia har avtalt særegne opprinnelsesregler som ikke åpner for kumulasjon med varer fra Norge.
  • De administrative opprinnelsesreglene for direkte transport av opprinnelsesvarer er myket opp og det tillates på visse vilkår mellomlagring, splitting og ompakking av varer i transitt gjennom tredjeland uten at varens status endres dersom det kan bevises at varen ikke er endret.
  • Begrensninger i opprinnelsesdokumentasjon. Fakturaerklæringer er eneste godtatte opprinnelsesdokumentasjon da EUR 1 og EUR MED sertifikatene ikke lenger kan benyttes. Eksportører/produsenter som handler med Storbritannia og som ikke har autorisasjon som godkjent eksportør, bør derfor søke om dette.

Øvrige oppdateringer i forbindelse med indirekte skatt i lys av Brexit:

  • Siden 1. januar 2021 trengte virksomheter med opprinnelse i Storbritannia uten forretningssted i Norge MVA-representant ved MVA-registrering i Norge hvis ikke de var registrert før årsskiftet. I det nylige publiserte Revidert Nasjonalbudsjett i Norge ble det inkludert et forslag om at dette kravet skulle fjernes dvs. at virksomheter med opprinnelse i UK ikke kommer til å trenge MVA-representant ved MVA-registrering i Norge.

Personbeskatning, immigrasjon og trygdemedlemskap

  • Frihandelsavtalen inneholder bestemmelser om innreise og midlertidig opphold i Norge og Storbritannia for personer med forretningsformål. Bestemmelsene er avgrenset til innreise og midlertidig opphold for å utføre en kontraktsleveranse eller visse andre typer midlertidige arbeidsoppdrag.
    • Norske statsborgere som ønsker å etablere lokal virksomhet i Storbritannia kan oppholde seg inntil tre måneder for å gjennomføre en slik lokal etablering. Samme varighet gjelder overfor samme personkategori fra Storbritannia som vil etablere seg i Norge. 
    • Norske ansatte i internasjonale selskap etablert i Storbritannia kan få inntil tre års opphold, og medbringe ektefelle/partner og barn under arbeidsperioden i Storbritannia. Samboerskap og homofilt partnerskap likestilles med ekteskap.
    • Norske statsborgere som er forretningsreisende kan få opphold inntil tre måneder i Storbritannia. Dette gjelder imidlertid kun for spesifikke aktiviteter som f.eks. forskere, installatører, artister mv.
  • Merk at bestemmelsene i frihandelsavtalen ikke gir rett til å søke arbeid, søke statsborgerskap, permanent opphold eller permanent ansettelse. Dette innebærer at britiske borgere må ha oppholdstillatelse hvis de skal bo og jobbe i Norge. Norges forpliktelser om innreise og midlertidig opphold som er omfattet av frihandelsavtalen ligger imidlertid godt innenfor utlendingsregelverket som vi allerede har på plass i Norge, med unntak av musikere, artister og medfølgende nødvendig hjelpepersonell. For denne kategorien forplikter Norge seg til å gi lengre varighet på unntaket fra oppholdstillatelse enn det som i dag følger av utlendingsforskriften.
  • Frihandelsavtalen legger opp til at partene der det er praktisk mulig, skal behandle søknader om innreise og midlertidig arbeidsopphold så raskt som mulig og ikke senere enn 90 dager

Øvrige punkter til agendaen i lys av Brexit:

  • Oppholdstillatelse: Har du ansatt en britisk statsborger som skal til Norge for å jobbe? Arbeidstakeren må søke om en oppholdstillatelse før vedkommende kan begynne å jobbe i Norge.
  • Oppholdstillatelse etter brexit-regelverket: Har du en arbeidstaker som er britisk statsborger og som allerede bodde og jobbet i Norge under kontrakt med norsk arbeidsgiver før 31.12.2020? Arbeidstakeren må søke om oppholdstillatelse etter brexit-regelverket innen 31.12.2021. 
  • Innreiserestriksjoner til Norge og oppholdsrett i Norge som følge av separasjonsavtalen: For å hindre at britiske statsborgere som faller inn under separasjonsavtalen mellom Storbritannia og Norge mister oppholdsrett etter avtalen på grunn av innreiserestriksjoner som følge av Covid-19- pandemien, er det gjort endringer i rundskriv om ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften. Endringen sørger for at britiske statsborgere ikke mister avtalefestede rettigheter til innreise og oppholdstillatelse i Norge som følge av langvarig opphold utenfor Norge på grunn av innreiserestriksjonene.
  • Trygdemedlemskap: Selv om Storbritannia ikke lenger er med i EU/EØS, vil EUs regler for koordinering av trygd fremdeles gjelde i flere tilfeller, slik at du har de samme trygderettighetene som du ville hatt hvis Storbritannia fremdeles var medlem av EU. Hvis EUs regler for koordinering av trygd ikke gjelder, vil trygderettigheter bli koordinert av en trygdeavtale mellom Norge og Storbritannia. For å avgjøre om EUs regler om koordinering av trygd fremdeles gjelder, må det vurderes hvilken situasjon den ansatte var i før og ved årsskiftet 2020/2021, og hvilken situasjon den ansatte har vært i etter dette. 
  • Utflyttingsskatt: En britisk borger som har blitt bosatt i Norge både etter intern norsk skatterett og skatteavtalen med Storbritannia, vil ved skattemessig utflytting fra Norge til Storbritannia utløse en såkalt utflyttingsskatt. En ansatt som planlegger å flytte tilbake til Storbritannia bør sette seg nærmere inn i regelverket for utflyttingsskatt og hvilken dokumentasjon som kreves for sikkerhetsstillelse for en latent aksjegevinst.

Finansielle tjenester

Foretak fra UK omfattes ikke lenger av EUs passporting-regime, men avtalen innebærer at foretak fra UK og EØS/EFTA-statene kan etablere seg i hverandres markeder i samsvar med gjeldende regler i de ulike statene. Foretakene må ha konsesjon etter vertsstatens regler og blir underlagt tilsyn av vertsstaten.

Norske virksomheter som operer i UK må derfor vurdere om de trenger å søke ny konsesjon.

Offentlige anskaffelser

  • Avtalen gir norske leverandører større tilgang til offentlige anskaffelser enn frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Avtalen omfatter blant annet oppdragsgivere innenfor forsyningssektoren, gass og varme, hotell- og restauranttjenester, utdanningstjenester, telekommunikasjonsrelaterte tjenester og andre forretningstjenester og konsesjonskontrakter.
  • Vi anbefaler at virksomheter vurderer om den har fått utvidede fordeler som følge av avtalen.

GDPR

  • Virksomheter i Norge kan ihht en midlertidig forskrift overføre personopplysninger til UK på lik linje med andre EU-land. Det europeiske Personvernrådet har vurdert at Storbritannia har tilstrekkelige beskyttelsesmekanismer som gjør at UK bør godkjennes som et «godkjent tredjeland». Europakommisjonen har mandat til å ta beslutning om UK skal godkjennes som tredjeland, men det er ikke tatt noen avgjørelse om dette.
  • Virksomheter må derfor I) kartlegge om de overfører personopplysninger til selskaper i UK og II) følge med på utviklingen og om uttalelsen blir vedtatt.

Shipping

  • Skip fra Norge og Storbritannia kan utføre internasjonale skipsfartstjenester uten restriksjoner. Det innebærer ikke-diskriminerende adgang til blant annet havn og havnetjenester og på samme vilkår som landets egne skip.
  • Virksomheter innen shippingindustrien må vurdere om avtalen innebærer endringer for deres skip.

Små og mellomstore bedrifter

  • Avtalen skal gjøre frihandelsavtalen bedre tilgjengelig for SMB-er. Partene skal opprette egne SMB-kontaktpunkter som skal samarbeide for å sikre at det tas hensyn til små og mellomstore bedrifters spesielle behov. I Norge er Innovasjon Norge SMB-kontaktpunkt.

Selskapsskatt

  • Fra et selskapsskatteperspektiv er det sentrale punktet at Storbritannia ikke lenger er en del av EU/EØS. Frihandelsavtalen endrer ikke dette faktum, og har derfor begrenset påvirkning på selskapsskatten. Norges skatteavtale med Storbritannia er fortsatt gjeldende, men det at Storbritannia nå er utenfor EU/EØS har blant annet påvirkning på aksjonærers tilgang til fritaksmetoden i skatteloven. Sentrale punkter rundt selskapsskatt og Brexit er belyst i denne artikkelen: Brexit er snart en realitet – er din virksomhet klar?

Spørsmål?

Dersom dere har noen spørsmål til artikkelen, ta kontakt med Sarah Hay.

Medvirkende: Siri Sunde-Torsvik, Margrethe S Haagensen, Johanne Heggheim, Tone Marit Frøland Hagen, Eivind E Berge, Philip Heyden, Mads Ribe, Jan-Erik Tørres, Narve Løvø, Sarah Hay.

Sammendrag

Island, Liechtenstein og Norge (EØS/EFTA-landene) og Storbritannia ble i juni 2021 enige om en frihandelsavtale. Avtalen viderefører dagens avtaleverk og forbedrer også enkelte områder, men det er fortsatt en del markedsbarrierer som ikke eksisterte før Brexit. Det er derfor viktig å sette seg inn i de konsekvenser dette får for blant annet vareførsel, personbeskatning, immigrasjon, finansmarkedsrett og personvern.

Om denne artikkelen

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Skatt Jus