Adopsjon av Generativ AI i Norge

Med en adopsjonsrate av generativ kunstig intelligens (GenAI) på 40% blant norske virksomheter, står de nå overfor utfordringer knyttet til mangel på kompetanse og integrasjon.

Evolusjonen og effekten av generativ AI

Siden introduksjonen av AI på 1950-tallet har teknologien gjennomgått en betydelig utvikling. Fra å opprinnelig bli definert som “vitenskapen bak å skape maskiner med kognitive evner”, har AIs reise vært preget av perioder med høye forventninger, skepsis og realistiske evalueringer. Denne utviklingen har medført stadige fremskritt, inkludert viktige undergrener som datadrevne ekspertsystemer, maskinlæring og dyp læring ved hjelp av nevrale nettverk. Den nyeste innovasjonen innen dette feltet er generativ AI (GenAI).

Med evnen til å generere nytt innhold som bilder, tekst og lyd basert på sine treningsdata, markerer GenAI et betydelig fremskritt. Dette ble spesielt tydelig sist år da OpenAI lanserte sin språkmodell, ChatGPT.

I lys av denne utviklingen kan man stille spørsmålet: Er GenAI bare en inkrementell utvikler, eller markerer det en revolusjonerende disruptive innovasjon? Selv om GenAI har eksistert som konsept i mange år, er dens nåværende potensielle anvendelser og konsekvenser betydelige.

Et globalt perspektiv på GenAI: Innsikt fra EYs undersøkelser

For å gi et helhetlig perspektiv på GenAI har EY surveyet 1200 globale toppledere, samt 140 medlemmer av Oslo Business Forums CEO-nettverk i Norge. De mest sentrale innsiktene fra undersøkelsene er:

1. Adopsjon og verdiskaping: 

40% av de norske virksomheter som deltok i undersøkelsen har tatt i bruk GenAI, spesielt i kundeorienterte funksjoner som branding, markedsføring, salg og FoU. Imidlertid har majoriteten på 60% ikke utnyttet det fulle potensialet av GenAI, noe som indikerer urealisert potensiale.

2. Utfordringer og bekymringer:

Blant norske virksomheter er mangel på kompetanse innen GenAI en dominerende bekymring. Andre prominente utfordringer er knyttet til integrasjon, regulatoriske og etiske hensyn.

3. Regulering og etiske hensyn:

Bare 22% av norske organisasjoner har rammeverk for styring av GenAI, til tross for at 65% av globale toppledere erkjenner de etiske og juridiske risikoene knyttet til GenAI. Dette fremhever skillet mellom anerkjennelse og handling, og understreker behovet for ansvarlig bruk av GenAI.

4. Strategisk tilnærming til GenAI:

Blant norske virksomheter som er undersøkt, mangler hele 75% et strategisk rammeverk for GenAI. Dette kan medføre at GenAI-initiativer ikke er i tråd med organisasjonens overordnende mål.

Vi observerer at selv om norske virksomheter forstår både mulighetene og utfordringene med GenAI, henger de etter i strategisk implementering og etisk styring. Dette står i kontrast til globale toppledere, som både har en proaktiv tilnærming og kartlegger en klarere og mer helhetlig vei mot adopsjon av GenAI.