Industri 4.0 kan trenge nye smarte penger

Kryptovaluta og blokkjedeteknologi endrer industrien og pengene våre. Internett øker hastigheten på informasjonsspredning, men bruk av digitale og smarte penger henger etter.

Industri 4.0 er navnet på den fjerde industrielle revolusjonen, der den pågående automatiseringen av tradisjonell produksjon og industriell i praksis skjer ved hjelp av moderne smart teknologi.

Industri 4.0

Industri 4.0 er blitt en betegnelse på neste bølge industriell revolusjon. Smarte hus og smarte byer medfører at det nesten overalt finnes sensorer som måler temperatur, luftfuktighet, CO2-nivå, vanngjennomstrømming, trafikk i gatene og hvordan kloakken vår beveger seg i rørene under bakken. Bilene blir selvkjørende og har sensorer og kamera både foran og bak.

Hjemme har vi smart-TV, smart-seng, robotstøvsuger, smarte strømmålere og andre smarte dingser. I det offentlige rom finnes kamera, droner og sensorer som måler trafikk, bevegelsesmønstre og forbruk av energi. Disse sensorene er påkoblet nettet døgnet rundt og sender sine signaler til store databaser, som igjen brukes i omfattende analyser og algoritmer.

Industrien blir mer sammenkoblet ved at produksjonen i de enkelte leddene i verdikjeden informerer og oppdaterer hverandre fortløpende. Alt dette er gjort mulig av ny teknologi. Internett er kjernen som gjør at alle disse tingene og prosessene «snakker» med hverandre.

Det neste steget mot industri 4.0 er at tingene ikke bare «snakker» med hverandre, men også evner å betale hverandre for informasjon og analysekapasitet. Målet er et system som betaler for bruk sekund for sekund eller enhet for enhet. Dette skaper et økosystem som inviterer til informasjonsdeling og nye forretningsmodeller. Ofte små beløp på noen få øre, men i store volumer. Den finansielle infrastrukturen med bankpenger vi benytter i dag, og som ble utviklet rundt 1980-tallet, er ikke bygget for industri 4.0 og mikrobetalinger i sanntid. 

Dagens finansielle infrastruktur medfører ofte at mellom to og fem banker er involvert i hver eneste betaling. Sender av en betaling får ikke bekreftelse på at mottaker har mottatt betalingen. Det finnes heller ingen mulighet til å programmere pengene og legge inn triggere for prosesser, for eksempel at en maskin starter automatisk når en betaling signeres av kunden med en privat nøkkel, uten at et annet menneske må være involvert. I transaksjonen ligger en smartkontrakt som trigger at maskinen starter. Ved kjøp av bolig, kan man for eksempel programmere inn i kjøpesummen (altså de digitale pengene) og sørge for at pengene overføres til selger først når en tredjepart har verifisert at boligen er i god stand.

Kostnadene for hver betaling er i dag gratis for privatkunder, men beløper seg ofte til tre kroner for bankene og noen hundre kroner for bedriftskunder. Ved bruk av Visa eller Mastercard er kostnadene mye høyere og gjennomføringen av betaling tar i snitt en uke. Det finnes nå digitale penger som kan overføres umiddelbart, gratis og med mindre energiforbruk enn en visatransaksjon (se for eksempel leafscore.com).

Token-økonomien

Med Bitcoin i 2008 kom teknologien som kalles blokkjedeteknologi. Dermed fikk vi også en effektiv token-økonomi, ettersom Bitcoin faktisk er en digital token. Blokkjedeteknologien sørger for at sender av et pengebeløp vet at mottaker har mottatt pengene. Det er nemlig ingen bank eller andre mellomledd involvert. Slik direkte overføring kalles P2P. Kostnadene for å gjennomføre en betaling går mot null, avhengig av hvilken teknologi som brukes. Tokens kan fraksjoneres, altså deles opp i små biter, noe betyr at det er mulig å sende for eksempel 0,000001 krone. Det er også mulig å betale med endelig oppgjør på millisekunder. Token-økonomien er ganske enkelt tilpasset industri 4.0.

Dette markedet har utviklet seg raskt de siste fem-seks årene. Først kom kryptovaluta (f.eks. Bitcoin) som både er langsom, har enormt høye kostnader ved betaling og store svingninger i kursene. Deretter kom det som kalles stablecoin, hvor kursen er fast i forhold til tradisjonelle penger, hastigheten mye større og kostnadene lavere. Nå jobber de fleste sentralbankene med det som kalles digitale sentralbankpenger (DSP), en videreutvikling av stablecoin der sentralbanken selv sørger for sikkerheten og for at verdiene ikke forringes. Alle disse tre typene verdienheter/penger kan være programmerbare og basert på digitale tokens. Alle er også tilpasset industri 4.0 på hver sin måte.

Teknologiene

Bitcoin håndterer bare maksimalt sju transaksjoner i sekunder, koster ofte flere hundre kroner i transaksjonsavgift, og det kan ta timer å få gjennomført en transaksjon. Selv om en transaksjon noen ganger «bare» tar 10-20 minutter, kan kursen ha endret seg betydelig, slik at mottaker får mer eller mindre betalt enn avtalt. Ethereum stod for neste viktige steg i utviklingen i 2015. Ethereum kan behandle noen titalls transaksjoner i sekundet, men transaksjonene kan programmeres mye bedre med såkalte smartkontrakter.

Likevel er transaksjonshastigheten fremdeles lav og kostnadene høye. Med Ethereum eksploderte imidlertid interessen og bruksområdene. Det dukket opp flere hundre tusen programmerere verden rundt som tilegnet seg kunnskap om Ethereum og mulighetene teknologien gir. Det førte til at andre ønsket å forbedre Ethereum med nye teknologier som EOS, VeChain, Cardano og noen titalls andre teknologier bygget over samme lest. Bankene har problemer med de åpne nettverkene hvor alle i prinsippet kan være med. De må ha kontroll på hvem som betaler, hvem som er mottaker og hvor midlene kommer fra. Det er en del av kundekjennskapen og bekjempelse av pengevasking, terrorfinansiering og skatteunndragelse som bankene er forpliktet til å foreta.

Dermed ble det utviklet såkalte lukkede nettverk, der Corda, Hyperledger og et par andre dominerer. Disse teknologiene kalles DLT (Distributed Ledger Technology) og er en videreutvikling fra blokkjedeteknologi. IoT (Internet of Things) og M2M-infrastruktur (Maskin-til-maskin-kommunikasjon) har igjen andre behov, som nær gratis transaksjoner, oppgjør på mikrosekunder, at verifisering av transaksjoner ikke krever stor prosessorkapasitet, samt mulighet for offline betaling. Dermed har vi fått en ny type teknologi, der IOTA og Hedra HashGrap dominerer.

Resultatet er at det nå finnes veldig mange ulike teknologier som dekker ulike formål. De fleste teknologiene er ikke koblet sammen. For eksempel kan det hende betalingene i sentralbanken gjøres i Corda-teknologi, mens sensorene benytter IOTA. Begge teknologiene er såkalte DLT, men de er ikke koblet sammen. Dermed er det ikke sikkert sensorene i smartbyene kan benytte digitale sentralbankpenger likevel. Derfor er standarder helt avgjørende i token-økonomien, like mye som det var avgjørende for at internett ble en suksess.

De neste årene

Det er helt åpenbart at dagens penger og infrastruktur for betalinger må endres vesentlig for å være tilpasset industri 4.0 og kravene befolkningen kommer til å sette om få år. Det er sannsynligvis ikke tilstrekkelig å gjøre noen få tilpasninger, slik som EU gjør med TIPS (TARGET Instant Payment Settlement), der betalinger skal gjennomføres fra bankkonto til bankkonto på 10 sekunder og koster 0,016 kroner. I England innføres «Faster Payment», i Canada «Real-time payment» og i USA «FedNow» i 2023. I Asia har Singapore og Thailand gått sammen om prosjekt Nexus med samme målsetting. I Norden har bankene gått sammen om et prosjekt som kalles P27, med tilsvarende mål.

Slike prosjekter er nødvendige og effektive fordi vi kommer til å ha dagens penger i veldig mange år fremover. Men fremtiden har også behov for en ny type penger som kan programmeres og en helt ny P2P-infrastruktur. Ganske enkelt må vi lage et helt nytt system, fremfor å «bare» forbedre det gamle. En viss periode vil disse fungere parallelt, men mange mener at penger som overføres umiddelbart, gratis og med mindre energiforbruk enn en Visa-transaksjon vil ta over. 

Kina gjennomfører nå en pilot med digitale sentralbankpenger med mer enn 25 millioner brukere, både private og bedrifter. Det riktige tidspunktet for å starte utskiftingen er sannsynligvis nå. Årsaken er at vi nå har teknologi som evner å løse mange av de utfordringene fremtiden krever. Det hadde vi ikke da Bitcoin ble lansert i 2008.

Derfor blir det spennende å følge prosjektet med digitale sentralbankpenger (DSP) som Norges Bank startet i 2017. Prosjektet planlegger å starte en såkalt eksperimentell test av flere teknologier høsten 2021. Testen skal pågå i to år, før noen nye år med test av én utvalgt teknologi. Samtidig må Stortinget og Regjeringen involveres, og nye lover må foreslås og vedtas. Finanstilsynet må sørge for at reguleringene blir tilpasset den nye virkeligheten. Bankene må endre sine datasystemer og manuelle rutiner. Oppstartselskaper og teknologibedrifter skal utvikle nye løsninger og nye tjenester. 

Samtidig er både blokkjedeteknologien, DLT og det globale token-markedet i rivende utvikling. Det er ikke lett å treffe blink på et bevegelig mål. Hvordan verden ser ut om fire-fem år er vanskelig å spå. Jo før utskiftningen starter, jo tidligere kan den bli ferdig.