6 minutters lesing 25 mai 2021
Vannkraft elv under bro med bil

Bærekraftsrapportering: EU Taksonomien og EUs nye bærekraftsrapporteringsdirektiv

Av Hanne Thornam

Partner og leder av Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Hanne har mer enn 14 års erfaring med å bistå næringslivet med å utvikle strategier, tiltak og rapportering knyttet til klima og bærekraft.

6 minutters lesing 25 mai 2021

EU stiller krav til dokumentering av bærekraft – når din bedrift opp?

Med de nye reglene må 50.000 bedrifter i EU vise hvordan de skal bidra til å oppnå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader og hvor stor andel av inntekt og investeringer som kan klassifiseres som grønt. Norske bedriftsledere bør se til EU, for trolig kommer de samme reglene til Norge. Og de kommer raskt.  

21. april publiserte EU den første delen av kriteriene som skal definere bærekraftige økonomiske aktiviteter – EUs taksonomien. EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter, vil få konsekvenser for norske virksomheters tilnærming til bærekraft og bærekraftrapportering fordi den stiller høye krav til blant annet energieffektivitet, livssyklusanalyser og sirkularitet.

Samme dagen kom nyheten om et nytt rapporteringsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som vil kreve at alle børsnoterte selskaper og store selskaper i EU må rapportere om risiko og påvirkning på miljø og samfunn, i et format som kan leses av maskiner og som er verifisert av tredjepart. Alle selskapene som treffes av det nye rapporteringsdirektivet, treffes også av taksonomien.

Det er få norske bedrifter som i dag har en rapporteringsstruktur som møter EUs nye krav.
Hanne Thornam
Partner og leder av Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Hvordan påvirkes norsk næringsliv?

Norske bedrifter har ikke fått nye krav om klimarapportering siden regnskapsloven ble oppdatert i 2013. Gjeldende norske krav er lite konkrete og har liten påvirkning på rapporteringen til norske bedrifter. Rapportering, investeringer og finansiering får en ny dimensjon med EUs taksonomi for handlingsplanen for bærekraftig finans. Der det tidligere har vært lite veiledning på hvordan man definerer hva som er «grønt», har man gjennom taksonomien fått strenge kriterier for hva som kan klassifiseres som bærekraftige aktiviteter og grønn finansiering. Det innebærer blant annet at bedriftene må rapportere hvor stor prosentandel av omsetningen som er i henhold til taksonomien, og investorene må rapportere andel produkter som er grønne i henhold til kriteriene

I EU er det investorer og banker som først skal rapportere om hvor grønn porteføljen er. Finansinstitusjoner i EU har allerede rapportert første runde i henhold til nye krav om dette i mars 2021.  Det fører til at finansmarkedet allerede etterspør rapportering om taksonomiensom grunnlag for sine investeringer, og vil i økende grad kreve det som grunnlag for grønn finansiering. Målsettingen er å flytte kapital til mer bærekraftige selskap. EYs bærekraftsteam jobber med banker, investorer og bedrifter med å forstå taksonomien og vurdere hvilke aktiviteter som er «taxonomy aligned». Vår erfaring er at det er få norske bedrifter som i dag har en rapporteringsstruktur som møter EUs nye krav, og langt færre er i stand til å dokumentere livssykluspåvirkningen av sine produkter. For å være i tråd med kravene i det nye direktivet, og for å tiltrekke seg grønn kapital, må norske bedrifter dokumentere bærekraft langs hele leverandørkjeden. 

Reguleringen bak taksonomien er rettet mot tre brukergrupper:

  1. Finansaktører som tilbyr finansielle produkter i EU, inkludert pensjonsfond og som må rapportere på ikke-finansiell informasjon under EUs rapporteringsdirektiv SFDR.
  2. Alle børsnoterte og store selskaper som må rapportere under kommende EU-direktiv om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive).
  3. EU og medlemsland, når det etableres offentlige tiltak, standarder og merkeordninger for grønne finansielle produkter eller grønne obligasjoner.
Bærekraftsrapportering taksonomi EY flow

Hva er taksonomien?

Taksonomien er et klassifiseringssystem for grønne aktiviteter, hvor aktivitetene ansees som essensielle for å kunne iverksette EUs klima- og miljøambisjoner i praksis, og med potensial for å kunne bli en global standard. Alle bransjer vil ha en plass i overgangen til lavutslippssamfunnet, og derfor er det «aktiviteter» og ikke bransjer som er utgangspunktet. Første obligatoriske rapportering under EU Taksonomien er rettet mot finansielle institusjoner og i EU er denne datoen satt til 31 desember 2021. Da skal det rapporteres på aktiviteter som bidrar til klimagassreduksjon og klimatilpasning. Store selskaper derimot, vil måtte rapportere for regnskapsåret 2021 gjennom deres års-rapportering i løpet av 2022.

For å kunne anses som bærekraftig må en økonomisk aktivitet i henhold til taksonomien bidra til et eller flere av EUs seks miljømål: 

  • Begrense klimaendringer
  • Begrense forurensning
  • Beskyttelse av vann og marine ressurser
  • Klimatilpasning
  • Sirkulær økonomi
  • Beskytte økosystemer

I tillegg til å bidra til et eller flere av miljømålene over er det krav om at aktiviteten ikke har vesentlig skade på noen av de andre fem andre, og etterlevelse av minimumsstandarder om sosiale forhold fastsatt av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), FNs veiledende prinsipper for virksomhet og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for multinasjonale virksomheter.

Dokumentering av miljøpåvirkning koster tid og penger, men det vil koste mer hvis norske bedrifter blir akterutseilt av konkurrenter i nabolandene våre.
Hanne Thornam
Partner og leder av Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Taksonomien omfavner i dag sektorene skogbruk, miljøvern og restaurering av natur, industri og produksjon, energi (produksjon, lagring, distribusjon), vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet og avfallshåndtering, transport, bygg og eiendom, informasjon og kommunikasjon, samt utvikling og innovasjon. I denne runden har ikke fiskeri, havbruk, landbruk, kjernekraft og gass blitt inkludert. I tillegg er investeringer knyttet til fossilt brensel bevisst ekskludert, men noen tilfeller for bruk av gass skal vurderes. Taksonomien er ment til å være et ‘levende’ dokument hvor nye aktiviteter kan bli lagt til og kriterier skal endres i takt med det grønne skiftet. Aktivitetene som er inkludert i taksonomien nå, dekker omtrent 40% av alle børsnoterte selskaper innenfor sektorer som står for omtrent 80% av utslippet i EU.

Faktaboks: Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

EUs nye rapporteringsdirektiv, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), gjør et spektakulært hopp inn i fremtiden når det gjelder å ansvarliggjøre næringslivet.

Ikke bare er kravene blitt mye tydeligere og mer konkrete, men det oppdaterte direktivet utvides også fra å treffe om lag 11.000 bedrifter i EU, til å inkludere 50.000.

Det nye direktivet vil innebære at bedrifter må rapportere om blant annet:

  • Strategi og forretningsmodell
  • Påvirkning på miljø og samfunn gjennom hele verdikjeden
  • Eksponering for bærekraftsrelatert risiko
  • Bærekraftsmål og status for måloppnåelsen
  • Eget bidrag til å oppnå 1,5 graders-målet samt risiko relatert til omstillingen

Informasjonen skal «tagges» slik at man automatisk kan analysere, gjenfinne og sammenligne informasjon. Ikke minst skal informasjonen bekreftes av en ekstern bærekraftsrevisor. Et sentralt ledd i å ansvarliggjørende bedrifter og øke kvaliteten på rapporteringen, er kravet om tredjepartsverifisering av bærekraftsinformasjon (limited assurance).

Hvordan kan EY hjelpe?

Dokumentering av miljøpåvirkning koster tid og penger, men det vil koste mer hvis norske bedrifter blir akterutseilt av konkurrenter i nabolandene våre. Det er derfor avgjørende at næringslivet snur eget mindset fra å se på bærekraftsrapportering som «nice to have» til «need to have». Nå er det ikke bare en finansiell revisor som skal se bedriftene i kortene, men også en bærekraftsrevisor som skal gjøre det.

Med et av Nordens største bærekraftsteam og eksperter kan vi bidra med kompetanse og strategi for å ta taxonomien i bruk. I samsvar med EUs ekspertgruppes anbefalinger for implementering av EU taksonomien kan vi bidra med:

  1. Identifisering av selskapets profil og prosjektaktiviteter som er dekket av taksonomien
  2. Undersøke om aktiviteten er i henhold til tekniske krav for vesentlig bidrag til et av EU seks miljømål
  3. Undersøke om aktiviteten er i henhold til tekniske krav om å ikke gjøre skade på de andre miljømålene
  4. Undersøke om selskapet er i henhold til minimumskrav for sosiale forhold
  5. Rapportere og beregne andel av inntekter og investeringer som er i henhold taksonomien.

Vi bidrar med verktøyene ditt selskap trenger for å sikre at ditt selskap er forberedt på fremtidige krav og markedsforventninger til bærekraft. Vi kan bidra med å identifisere rapporteringskrav og prosedyrer for å sikre rapportering av høy kvalitet, strategiutvikling for å bli taxonomy-aligned, samt tredjepartverifisering av taksonomi-rapportering.

Sammendrag

EU stiller nye og strengere krav til dokumentering av bærekraft. Trolig kommer de samme reglene raskt til Norge, men norsk næringsliv henger etter. Dokumentering av miljøpåvirkning kommer til å koste både tid og penger, men alternativet er enda dyrere. Her forklarer vi litt om hva EU taksonomien er, hvordan bærekraftsrapportering fungerer og hvordan det påvirker din bedrift.  

Om denne artikkelen

Av Hanne Thornam

Partner og leder av Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Hanne har mer enn 14 års erfaring med å bistå næringslivet med å utvikle strategier, tiltak og rapportering knyttet til klima og bærekraft.