Hva er EU-taksonomien og hvorfor er den så viktig?

Norske virksomheter bør begynne å forberede seg til rapportering i henhold til EU- taksonomien.

EU har utviklet et klassifiseringssystem som setter tydelig krav til selskapers offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Utgangspunktet for lovgivningen er EUs grønne giv («EU Green Deal¹») og EU sin handlingsplan for bærekraftig finans («EU Sustainable Finance Action Plan²») som underbygger et sterkt behov om å allokere finansiell kapital over i bærekraftige økonomiske aktiviteter for å redusere karbonutslippene og den globale oppvarmingen.

EU-taksonomien skal legge til rette for bærekraftige investeringer. Tilretteleggingen gjøres ved at EU-taksonomien definerer aktiviteter som regnes å kunne bidra til oppnåelsen av klima- og miljømål («eligible» aktiviteter) samt fastsetter kriterier for at disse aktivitetene skal kunne regnes som bærekraftige («aligned» aktiviteter). Gjennom beregning av andel av foretakets omsetning (turnover), investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx) som knytter seg til bærekraftige aktiviteter, kan ikke-finansielle foretak vurdere hvor bærekraftig egen virksomhet er, og investorer kan vurdere hvor bærekraftige deres investeringer er.

EU-taksonomien

• EU-taksonomien er en klassifisering av hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige.
• EU: Taksonomiforordningen tredde formelt i kraft i EU juli 2020, og fra 1.januar 2022 skal ikke-finansielle foretak rapportere på om deres aktiviteter er taksonomiomfattet «eligible» (for regnskapsåret 2021). Fra og med 1.januar 2023 skal ikke-finansielle foretak også rapportere på om deres aktiviteter er taksonomikompatible «alignment» (for regnskapsåret 2022).
• Norge: Taksonomiforordningen tredde i kraft i Norge 1. januar 2023³, og følger dermed tidslinjen til EU fra dette tidspunktet. Ikke-finansielle foretak skal altså rapportere på både «eligibility» og «alignment» i 2024 (for regnskapsåret 2023).
• Forordning betyr at lovverket er likt på tvers av landegrenser og kan ikke tilpasses nasjonale lover.
• Overordnet formål er å sikre transparens i markedet og følgelig redusere risikoen for grønnvasking.
• På et overordnet nivå stiller taksonomien tre kriterier for at en aktivitet kan klassifiseres som en bærekraftig aktivitet og dermed være taksonomikompatibel («alignment»). Figur 1:

Hvorfor er EU-taksonomien viktig?

Rapportering på EU-taksonomien er viktig informasjon for kapitalmarkedet og selskaper opplever økt fokus på sin bærekraftrapportering. Selv om det i første omgang kun er de største selskapene som blir rapporteringspliktige, ser vi at flere selskaper ønsker å rapportere på frivillig basis, mange som følge av krav fra interessenter som i økende grad etterspør konsistent rapportering og sammenligningsgrunnlag mellom selskapene. Slike interessenter inkluderer:

• Kunder og leverandører som selv er rapporteringspliktige og har behov for data fra sin verdikjede
• Banker og finansinstitusjoner som selv er rapporteringspliktige og har behov for data fra sin kundeportefølje, og som har mandat om å plassere deler av sin kapital i bærekraftige investeringer
• Investorer som i økende grad vektlegger ESG-faktorer i sine investeringsbeslutninger
• Økt kompleksitet i det regulatoriske landskapet og krav fra lokale, nasjonale og overnasjonale myndigheter
• Økt etterspørsel etter bærekraftinformasjon knyttet til spesifikke produkter fra sluttbrukere i markedet
• Ansatte som i økende grad ønsker å jobbe med å skape verdier utover den finansielle agendaen

Rapportering av aktiviteter i henhold til taksonomien vil også bidra til å legge føring for videre ambisjoner og mål basert på hvor mye av de ikke-finansielle foretakenes forretning som er taksonomiomfattet og kan kategoriseres som bærekraftig («aligned»). Samtidig vil rapporteringen tydeliggjøre hvilke aktiviteter som ikke oppfyller kravene og hvilke tiltak som bør iverksettes for å oppnå at flere økonomiske aktiviteter blir omfattet av EU-taksonomien («eligible»). Gjennom årlig publisering av det ikke-finansielle foretakets KPI’er knyttet til bærekraftige økonomiske aktiviteter kan utvikling av foretaks bærekraftstrategi og gjennomføringsevne bli vurdert. EU-taksonomien vil derfor øke åpenhet i markedet og bidra til å forhindre grønnvasking ved å informere investorer og andre interessenter om foretakets bærekraftsprestasjoner.

Lovverket er fortsatt under utvikling

Lovverket er under konstant utvikling og krever derfor at de ikke-finansielle foretakene etablerer gode rutiner for oppfølging av regelverket, men også oppfølging av egne aktiviteter og rapportert informasjon. Det vi vet er at EU-taksonomien har kommet for å bli, og at det vil være fordelaktig å være tidlig ute med å kartlegge foretaket og rapportere på EU-taksonomien. Dette kan skape et konkurransefortrinn for foretaket, samt redusere tid og kostnad knyttet til rapporteringen på lang sikt.

Temaet har tidligere vært omtalt av forfatterne i Revisjon og Regnskap. For opprinnelige artikler publisert i tidsskriftet, se: 

Rapportering på EU-taksonomien for ikke-finansielle foretak

Rapporteringskrav for foretak underlagt CSRD