Tempo på grønn omstilling i norsk næringsliv

På oppdrag fra KLD har EY vurdert situasjonen for den grønne omstillingen i elleve sentrale bransjer i Norge.

Klima- og miljødepartementet har engasjert EY for å kartlegge status for grønn omstilling i norsk næringsliv, med utgangspunkt i elleve utvalgte bransjer; olje og gass, avfall og gjenvinning, skog- og trenæringen, næringseiendom, landbruk, mat og drikke, finans, næringstransport, handel, reiseliv, prosessindustri, og skipsfart. Bransjene dekker til sammen 58 % av totale norske direkte utslipp, og utgjør de viktigste direkte og indirekte utslippskildene fra næringslivet.

Introduksjon og metode

Dersom Norge skal nå de nasjonale klimamålene om 45 % utslippskutt innen 2030, og å være et lavutslippssamfunn i 2050, kreves det radikal omstilling i de fleste norske næringer. Lavutslippssamfunnet, med høy sysselsetting, økt verdiskapning og reduserte utslipp, krever et høyt tempo i omstillingen allerede nå.

Tempovurderingen tar utgangspunkt i bransjenes egne veikart for grønn omstilling. Utredningen vurderer tempo for grønn omstilling i hver bransje, med utgangspunkt i hvor godt de etterlever målsettinger og anbefalinger beskrevet i veikartene. Det er også vurdert hvorvidt veikartene adresserer de mest vesentlige utslippskildene per bransje. 

En samlet vurdering av tempo er gjort basert på tre parametere: 1) i hvilken grad selskapene i bransjen har gjennomført de viktigste tiltakene for omstilling; 2) i hvilken grad bransjen samarbeider for å møte felles utfordringer; 3) i hvilken grad myndighetene har respondert på de ønskene som står beskrevet i de individuelle bransjeveikartene. Det er viktig å merke at man her ikke vil vurdere hvorvidt én bransje er grønnere enn en annen, eksempelvis målt i totale direkte eller indirekte utslipp. Undersøkelsen vil ta utgangspunkt i forutsetningene til de enkelte bransjene, og i hvilken grad det jobbes for å realisere viktige tiltak for grønn omstilling.

Figur: Sammenhengen mellom tempovurderingen for selskapsspesifikke tiltak, samarbeid og myndighetenes respons til veikartene.

Oppsummering av hovedfunn

Hovedtrekk

Tempoet er fortsatt for lavt for å gjennomføre de viktigste tiltakene for grønn omstilling

Totalt sett viser undersøkelsen at tempoet ikke er høyt nok til å implementere tiltakene lagt frem i veikartene og nå målet om grønn omstilling. På tross av spennende initiativ i mange bransjer er disse ofte små og fortsatt på pilotstadiet. Det er også først og fremst de største selskapene som gjør mest, mens bredden fortsatt er i startgropen. 

At tempoet i flere bransjer vurderes som lavt eller moderat er ofte også et resultat av manglede fokus på de viktigste utslippskildene, spesielt indirekte påvirkning gjennom verdikjeden. Det er gjennomgående at mange selskaper i flere bransjer har størst fokus på direkte utslippskilder og eget energiforbruk, også når dette ikke er de viktigste utslippskildene. Eksempelvis er det få som har konkrete klimarelaterte krav rettet nedover i verdikjeden. Dette begrenser markedet for grønne produkter og tjenester.

Innenriks skipsfart og finans ligger foran, men med ulikt utgangspunkt

Innenriks skipsfart har høy aktivitet knyttet til nullutslippsløsninger, og har allerede oppnådd skalering av ny teknologi. Dette sees i sammenheng med bruk av flere offentlige virkemidler som offentlige anskaffelser og støtte til innovasjon og utvikling av ny teknologi, samt et høyt nivå av samarbeid i bransjen. Sammenlignet med andre bransjer har finansbransjen også høy aktivitet knyttet til sine viktigste utslippskilder gjennom grønne produkter, investeringsanalyser og eierskap. De ti største finansinstitusjonene kommuniserer at klima er forankret som et viktig tema hos ledelsen, og også små og mellomstore selskap er i gang. Dette korrelerer ikke med måten myndighetene har respondert på anbefalingene i veikartet, men oppfattes som å være drevet av en egen interesse om å integrere klimarisiko i egne prosesser og strategier, for å beskytte verdier.

Noe korrelasjon mellom selskapsspesifikke tiltak, myndighetsrespons og samarbeid

For de fleste bransjene er det en korrelasjon mellom måten myndighetene har respondert på bransjens ønskelister i de enkelte veikartene og grad av aktivitet i bransjen. Dette kan indikere en sammenheng mellom tilrettelegging og rammebetingelser, og nivået av aktivitet i bransjen. Et interessant unntak er finans, der rammebetingelser for bransjen ikke virker som den drivende faktoren. Nivå av samarbeid har varierende grad av korrelasjon med de andre faktorene, men bransjene som ligger lengst foran har som regel moderat eller høy grad av samarbeid.

Selskapsspesifikke tiltak

Altfor få selskaper har etablert ambisiøse klimamål på linje med veikartene
Gjennomgangen av de største selskapene viser at flere har nyetablerte strategier og målsettinger for klima og bærekraft, og flere rapporterer at dette nå er forankret på høyeste nivå i selskapet. Likevel er det kun 47 % av respondentene i spørreundersøkelsen som har etablert en klimastrategi eller utslippsmål som er forankret i ledelsen, og kun 33 % har et klimaregnskap. Dette viser et skille mellom store og små og mellomstore selskaper. Eksempelvis er det kun tre norske selskap som kan vise til at de har klimamål som er på linje med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet, et såkalt Science Based Target (SBT).

Generelt manglende fokus på direkte utslipp og sirkulære løsninger
I flere bransjer viser undersøkelsen at flere har et stort fokus på eget energiforbruk. Dette til tross for at det mest vesentlige fotavtrykket ofte stammer fra indirekte utslipp, enten i leverandørkjeden eller som et resultat av bruk av produktet. Dette gjelder spesielt bransjer som handel, landbruk, mat og drikke, olje og gass og eiendom. Manglende fokus på den indirekte påvirkningen gjennom livsløpet av produktet eller tjenesten fører også til lite fokus på sirkulære løsninger og samarbeid for å integrere verdikjeden. Det er spesielt få som har fokus på klimaeffekten av produktet i bruksfasen, på tross av at dette kan innebære forretningsmuligheter.

Myndighetsrespons

Bransjene etterspør strengere krav og finansiell støtte til nye løsninger
Veikartene etterspør konkrete krav fra myndighetene, eksempelvis forbud mot matkasting og krav til produktdesign. De fleste etterspør også bedre støtteordninger for utvikling, pilotering og skalering av løsninger som skal bidra til omstilling, og flere etterspør et eget CO₂-fond.

Offentlige anbudskrav
De fleste veikartene etterspør offentlige anbudskrav som vektlegger lavutslippsløsninger og utslippskutt. Det er flere eksempler på at offentlige anbudskrav eller kravsetting av viktige innkjøpere har vært viktig for å drive frem endring i flere bransjer. Det beste eksempelet på effekten av dette, er økningen av el-ferger langs norskekysten den siste tiden. Krav til byggeplasser, blant annet i Oslo kommune, har på kort tid gitt resultater som reduserer både luftforurensning og klimautslipp fra byggeplassene.

Kompetanse
Alle veikartene etterspør mer kompetanse, både i egen bransje, i høyere utdanning og hos myndighetene. Handelsnæringen etterlyser blant annet en støtteordning for etterutdanning. Det ble nylig tilrettelagt for at norske næringslivsledere kan ta etterutdanning innen digitalisering, og forslaget er at en tilsvarende ordning etableres for bærekraft.