Finansiell rapportering på Euronext Growth – hva må til?

Aktiviteten på Euronext Growth øker, og behovet for strengere regler for finansiell rapportering diskuteres. Er krav om bruk av IFRS løsningen?

Den store aktiviteten på Euronext Growth det siste året har ført til økt fokus på hvor ulike kravene til finansiell rapportering er for foretak som noteres på de forskjellige markedsplassene på Euronext. 

25 % av selskapene som er notert på Euronext Growth det siste året har brukt god regnskapsskikk for små foretak i sin finansielle rapportering, mens 31 % har brukt god regnskapsskikk. Enkelte har tatt til orde for at det nå bør innføres et krav om rapportering etter IFRS. Er IFRS løsningen eller er det i realiteten bare behov økt fokus på kvalitet i rapporteringen?

Økning i antall noterte selskaper

I løpet av de siste tolv-tretten månedene er totalt 68 selskaper notert på markedsplassen; 49 i 2020 og 19 så langt i 2021. Bare i februar 2021 ble tolv nye selskaper notert. Særlig i fjerde kvartal 2020 og utover i første kvartal 2021 har antallet noteringer vært svært høyt, som figuren under viser.

Hvilket regnskapsspråk kan selskapene anvende?

Norske foretak kan velge mellom å bruke god regnskapsskikk (GRS), full IFRS eller forenklet IFRS. Selskaper notert på Euronext Growth anses ikke som «store foretak» etter regnskapsloven. Dette innebærer at de som oppfyller kriteriene som små foretak, kan velge å anvende god regnskapsskikk for små foretak. 

For foretak hjemmehørende i andre EØS-stater vil det være adgang til å velge IFRS eller lokale regnskapsregler, mens øvrige utenlandske foretak må velge IFRS, standarder som er «likeverdige med IFRS», eller lokale regnskapsregler. Denne valgadgangen står i skarp kontrast til kravene for selskaper notert på Oslo Børs eller Euronext Expand, som plikter å bruke IFRS i konsernregnskapet (eller selskapsregnskapet dersom selskapet ikke avlegger konsernregnskap). 

Informasjonsdokumentet ved notering – hvilket regnskapsspråk er benyttet?

For de 68 selskapene som ble notert i løpet av 2020 og i perioden fra 1. januar til 20. mars 2021, viste en gjennomgang at 29 % har anvendt IFRS i den finansielle rapporteringen som er presentert i informasjonsdokumentet. 31 % har anvendt norsk god regnskapsskikk, 25 % god regnskapsskikk for små foretak, 4 % har anvendt årsregnskapsforskriften for banker mv., mens de resterende 10 % ikke er hjemmehørende i Norge og følgelig har avlagt regnskap etter andre regnskapsspråk. 

Halvårsrapporteringen 2020 – hva ser vi?

Svært få selskaper har i skrivende stund publisert årsregnskapene for 2020. Den mest oppdaterte finansielle rapporteringen for selskaper notert på Euronext Growth er halvårsrapporteringen for 2020. En gjennomgang av 31 selskapers halvårsregnskap for 2020 ble foretatt, og dette omfattet selskaper som var notert pr. 30. juni 2020 med tillegg av et antall selskaper som ble notert i perioden etter 1. juli 2020 og som har publisert halvårsregnskaper i 2020. 

Utstedere på Euronext Growth plikter å avlegge et halvårsregnskap i tillegg til årsregnskapet. Utstederreglene for Euronext Growth har imidlertid svært lite detaljerte krav til innholdet i rapporteringen.

Det er ingen standard eller veiledning for innhold og format i delårsrapporteringen under god regnskapsskikk. Selskaper som anvender GRS har derfor ingen klare føringer for rammene for delårsrapporteringen. 

IFRS har en egen standard, IAS 34 Delårsrapportering, som gir retningslinjer for innholdet i rapporteringen for de som avlegger delårsregnskap etter IFRS og benytter et sammendratt format. 

Figuren under viser hvilket regnskapsspråk som ble anvendt i de 31 halvårsrapportene. Merk også at 7 av selskapene, altså nesten ¼, ikke anga hvilket regnskapsspråk de har anvendt i halvårsrapporteringen.

19 % av selskapene ga ingen noteopplysninger

Seks av selskapene i utvalget (19 %) inkluderte ikke noteopplysninger i halvårsrapporten, mens 25 selskaper (81 %) hadde inkludert noteinformasjon på mellom en halv side og 40 sider, med et gjennomsnitt på ni sider. 13 selskaper hadde fem eller færre sider med noteopplysninger. 

Totalt sett er dette overraskende lavt. Det er i denne sammenheng verdt å minne om at IAS 34 inneholder notekrav for de som avlegger delårsregnskap etter IFRS. Og regnskapsloven krever at selskaper som avlegger regnskap etter GRS skal gi «opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig».  

Bare 58 % inkluderte en kontantstrømoppstilling 

For mange regnskapsbrukere er selskapenes kontantstrømoppstillinger en viktig informasjonskilde. Dagens utstederregler for Euronext Growth inneholder ingen eksplisitte krav om å presentere en kontantstrømoppstilling, verken i års- eller halvårsrapporten. Selskaper som rapporterer etter IFRS eller GRS (med unntak av selskaper som anvender GRS for små foretak) vil imidlertid i utgangspunktet måtte inkludere en kontantstrømoppstilling. 

Bare 58 % (18 selskaper) inkluderte en kontantstrømoppstilling i halvårsrapporteringen for 2020. Ettersom kun ett av de 31 selskapene avlegger delårsregnskap etter GRS for små foretak, burde en kunne forvente at så godt som alle de øvrige selskapene inkluderte en kontantstrømoppstilling i rapporteringen. 

Får regnskapsbrukerne den informasjonen de trenger?

Regnskapsbrukerne som eksempelvis analytikere, investorer og långivere, har behov for regnskapsinformasjon for å redusere usikkerheten i forbindelse med beslutninger om investeringer, långivning etc. For at regnskapsinformasjonen skal oppleves som nyttig må den ha visse kvaliteter, herunder at informasjonen er sammenlignbar over tid, og selskapene imellom. Når Euronext Growth åpner for «fritt valg» mellom flere regnskapsspråk svekker det brukernes mulighet for å sammenligne de finansielle resultatene fra de ulike selskapene. Det svekker isolert sett regnskapsbrukernes nytte av den finansielle rapporteringen. 

Valg av ett felles regnskapsspråk vil i utgangspunktet kunne bidra til å øke graden av sammenlignbarhet. Krav om bruk av IFRS kan i så måte være en «enkel» løsning. Men til syvende og sist er det sentrale hvordan reglene anvendes, uansett hvilket regnskapsspråk som benyttes. En annen innfallsvinkel kan altså være at også GRS gir gode nok rammer for å utarbeide finansiell rapportering av høy kvalitet. 

Undersøkelsen fra halvårsrapporteringen 2020 kan indikere at den finansielle rapporteringen så langt har hatt relativt lav kvalitet og er for lite utfyllende til å oppleves nyttig for regnskapsbrukerne. Økt bevissthet om at notering på Euronext Growth betyr at brukerne av regnskapet nå også omfatter investorer og analytikere, vil derfor være et godt utgangspunkt for arbeidet med å sikre finansiell rapportering av høy kvalitet og med tilstrekkelige tilleggsopplysninger fremover, uavhengig av om GRS eller IFRS anvendes. 

Er GRS for små foretak et fullgodt alternativ? 

God regnskapsskikk for små foretak ble utviklet for å gi lettelser i den finansielle rapporteringen for små foretak. Lettelsene består i en rekke unntak fra de grunnleggende prinsippene, og en kan velge fritt hvilke av forenklingsreglene selskapet ønsker å bruke. Det er også anledning til å endre regnskapsprinsipp fra periode til periode. 

I innledningen til NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak, angis følgende: «Formålet med forenklingene for små foretak er å redusere disse foretakenes utgifter til finansiell rapportering. Nytteverdien av relevant regnskapsinformasjon må vurderes mot de utgifter som påløper og de ressurser som kreves ved utarbeidelse av årsregnskapet. Det er færre eksterne brukergrupper av små foretaks regnskaper sammenlignet med større foretaks regnskaper. I tillegg kan brukernes informasjonsbehov være av en annen karakter enn for øvrige foretak.» 

Denne beskrivelsen underbygger et viktig poeng. Reglene ble utviklet for å gi lettelser for foretak som presumptivt har en begrenset krets av brukere, og ikke for noterte selskaper. Det kan derfor stilles spørsmål ved om det bør være adgang til å bruke disse reglene for selskaper notert på Euronext Growth.