Hvordan styrke insentivene til investeringer i ladeinfrastruktur

Etterspørselen etter offentlige ladestasjoner for elbiler skyter i været, og globalt vil det være behov for om lag 5,5 millioner nye ladestasjoner innen 2028 [1].

Fra 2020 startet innfasingen av strenge krav i EU til CO2-utslipp for bilprodusentene. De siste tre årene har antall elbiler økt med 100 % i EU, samtidig som antall offentlige ladepunkter kun har økt med 58 % [3]. For å sikre tilstrekkelig dekning av ladestasjoner har enkelte bilprodusenter gjort betydelig investeringer for hurtiglading, som for eksempel via partnerskapet Ionity. Dette understreker et økende behov for ladeinfrastruktur, når bilprodusentene selv må på banen for å sikre gode nok ladetilbud.

Selv om vi i Norge ligger foran resten av verden i andel elbiler av nybilsalget, og har over 3100 ladestasjoner totalt, ser vi noe av den samme trenden her som i EU [4]. Fra 2018-2020 økte antallet offentlige ladepunkter i Norge med 59%, mens antallet elbiler økte med 73% [5].

Innen 2025 forventer Vegdirektoratet at antall elbiler økes fra rundt 380 000 elbiler (2020) til rundt en million [6]. I Norge etterspørres det flere hurtigladere langs veiene. Forbrukerne ønsker destinasjonsladere på hoteller og kjøpesentre, samt økt effekt og lavere priser [5].

Barrierene for lønnsom investering

Dårlig kontantstrøm og avkastning er viktige barrierer som bremser investering i offentlig ladeinfrastruktur. En global undersøkelse viser at en førstegenerasjons ladestasjon, med to vanlige (6,6 kW) - og to hurtigladere (50 kW), lever i fem år før det gir en positiv kontantstrøm. Dermed blir tilbakebetalingsperioder for ladning av infrastrukturinvesteringer lengre enn 10 år [2]. 

Aktørene i Norge er avhengig av støtteordninger for å gjøre investeringene lønnsomme. Fra et politisk perspektiv er det viktig at aktørenes forretningsmodeller på sikt ikke baserer seg på støtte, men at investeringer i ladeinfrastruktur over tid blir markedsmessig lønnsomt. Elbilteknologien er fortsatt umoden, noe som gir usikkerhet i fremtidsprognosene. Bedre teknologi gir lengre rekkevidde, og det er derfor en risiko for at det bygges infrastruktur det ikke er behov for, eller som må oppgraderes etter kort tid for å møte den endrede etterspørselen [6].

For det norske markedet har plassering av ladestasjonene vært kritisk for lønnsomheten. For det første vil nærheten til strømnettet være av vesentlig betydning ettersom tilkoblingen til strømnettet er en stor kostnadsdriver [8]. I enkelte områder må nettet bygges ut for å nå stasjonen eller møte effektbehovet. Spredt bosetning i et langstrakt land gir varierende antall brukere på stasjonene. Når aktørene betaler effekttariff til nettselskapene, vil også lademønsteret til kunder på stasjonen være helt sentralt for lønnsomheten [5].

Tiltak for inntektsforbedring og kostnadsreduksjon

I Norge bygges ladestasjonene på lokasjoner der etterspørselen er høy og der det er god tilgang på strømnettet. Det er vanskeligere å stimulere til utbygging i utfordrende områder, for å gjøre elbilen til et reelt alternativ for flere. Finansieringsorganet Enova har tidligere trådt til der markedet har sviktet, ved å utlyse konkurranser for helhetlig områdebygging av hurtigladere [7]. Dessverre viser det seg at få aktører velger å by på slike konkurranser, noe som kan tyde på at insentivene fortsatt ikke er tilstrekkelige [5]. 

For å gjøre det attraktivt å investere i ladeinfrastruktur, kan flere tiltak gjøres for å forbedre investeringslønnsomheten:

Inntektsforbedring

• Utvikle dagens samarbeid med serveringssteder, butikker eller kjøpesentre for å skape forretningsmodeller som gir merverdi for involverte parter. 

• Tilby tjenester innen smartlading for forbrukerfleksibilitet og dermed tre inn i en «Aggregatorrolle» som tjener både forbruker og netteier (DSO).

• Tilpasse forretningsmodellen til å åpne opp muligheter for reklameinntekter.

• Åpne opp ladenettverket for kunder på tvers av medlemskap og avtaler («nettverk-roaming»)

Kostnadsreduksjon

• Samarbeide med lokale myndighetsorganer som kan være med å dele investeringskostnaden i bytte mot nødvendig infrastrukturoppgradering. 

• Samarbeid med private investorer, eller for eks. grunneiere, som kan dele investeringskostnaden i bytte mot en andel av fremtidige inntektsstrømmer.

Både utbygging av selve infrastrukturen og drift av denne (asset management) krever kostnadseffektive prosesser, riktig organisering og bruk av både ny og eksisterende teknologi. Digitale verktøy kan i stor grad bistå med innsikt om både teknisk og kommersiell status, samt predikere fremtidige hendelser. Med søkelys på områdene nevnt her, vil aktører også sikre en effektiv og god driftsfase.

Hva trengs for å lykkes i å etablere en kostnadsgunstig forretningsmodell?

Det er viktig å ha god forståelse for dynamikken i markedet for å vite hvilke kostnads- eller inntektsforbedrende tiltak som bør vurderes. I år 2025 har Norge en ambisjon om at nybilsalget skal være 100 % utslippsfritt, og det er derfor viktig å posisjonere seg riktig for å møte det økte volumet. I tillegg til ladeinfrastruktur, app og kunderelasjon er ladeoperatørene («CPO») avhengig av lokasjonspartnere for å kunne tilby ladetjenesten. Vi ser et konsoliderende marked der flere aktører ønsker å ekspandere geografisk, både regionalt og utover landegrensene. Skal man lykkes i å etablere en kostnadsgunstig forretningsmodell for utbygging av ladeinfrastruktur, bør en overordnet strategi som hensyntar de viktigste inntekts- og kostnadsdriverne være på plass.

Vi har lang bransjeerfaring både internasjonalt og i Norge innen eMobility, og EY har bistått aktører fra en tidlig fase og helt frem til ferdig implementering. Vi kan bistå med strategiske vurderinger for å finne en skalerbar og robust forretningsmodell, samt vurdering av eventuelle partnerskap. Analysene bidrar blant annet til å adressere spørsmål som hvem er kundene, hvordan vil produktet skille seg ut, og hvordan ser konkurransebildet ut i dette segmentet. Med dataanalyser og kunstig intelligens bidrar vi med å finne blant annet gunstig plassering for utbygging, mulige partnere og etterser at prosjektet oppnår de målene som er satt. Vi har også mye erfaring med effektiv utbygging og drift av infrastruktur (asset management), og vi bistår aktører med å finne riktig driftsmodell.

Spørsmål?

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat.
Medvirkende: Gunnar Westgaard, Andreas Oulie Kirkerød, Ingrid M Andersen og Eirik A Børnes.