ESEF innføres i Norge

ESEF innført i Norge med virkning for regnskapsperioder som begynte 1. januar 2021 eller senere.

Det felles europeiske elektroniske rapporteringsformatet for noterte foretak (ESEF) ble pliktig i EU for årsrapporter for regnskapsperioder som begynte 1. januar 2020 eller senere, altså de årsrapportene som har blitt publisert denne våren. Det har imidlertid en stund vært uklart når, og hvordan, ESEF ville bli innført i Norge.

I starten av mai kom det endelig en bekreftelse fra Finanstilsynet om at ESEF innføres i Norge. Bakgrunnen for innføringen er en endring i verdipapirhandelloven som trådte i kraft sammen med de vedtatte endringene i regnskapsloven. En egen forskrift om ESEF ble vedtatt i juni 2021. I Norge er ESEF pliktig for årsrapportene som offentliggjøres vinteren/våren 2022 og senere, altså de som omfatter regnskapsår som begynte 1. januar 2021 eller senere.

Kravene gjelder som angitt for selskaper med Norge som hjemsted og verdipapirer notert på et regulert marked. Det betyr at publisering av årsrapport i XHTML-format og merking etter ESEF-taksonomien vil være pliktig for selskaper med verdipapirer notert på Oslo Børs’ hovedliste eller Euronext Expand. Selskaper som bare har noterte obligasjoner med pålydende på minst 100 000 euro, målt til valutakursen på utstedelsestidspunktet, er ikke omfattet av kravene. Det er også gitt unntak for utstedere av verdipapirfond, samt visse offentlige organer/organisasjoner.

Det har ikke blitt gjort noen særnorske tilpasninger til EU-forordningen. Den norske forskriften er en oversettelse av den såkalte regulatory technical standard (RTS) for ESEF som ESMA har utarbeidet.

ESEF-kravene gjelder for den offisielle versjonen av årsrapporten, slik at for eksempel oversettelser ikke er omfattet av kravene. Hva som er den offisielle årsrapporten reguleres av regnskapsloven § 3-4, som stiller krav om at årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk (med adgang til å søke om dispensasjon).

Hva er ESEF?

ESEF, eller European Single Electronic Format, er et elektronisk rapporteringsformat som gjør en årsrapport maskinlesbar. For å få til dette er det krav om at hele årsrapporten publiseres i det såkalte XHTML-formatet. Dette betyr at ikke bare årsregnskapet skal presenteres i XHTML-formatet - også årsberetningen, ledelseserklæringer og revisjonsberetning omfattes av kravet.

Formålet med ESEF er å gjøre den finansielle rapporteringen mer tilgjengelig for brukerne, for eksempel ved at tallene i regnskapet enkelt kan brukes i elektroniske analyseverktøy. Et sentralt moment i ESEF-rapporteringen er derfor at IFRS-regnskapene skal «tagges», eller merkes. I første omgang, dvs. for årsregnskapet for 2021, er det krav om at hvert enkelt tall i regnskapsoppstillingene, altså balansen, resultatet og oppstillingen over andre inntekter og kostnader (OCI), egenkapitaloppstillingen og kontantstrømoppstillingen, skal merkes i henhold til en fastsatt taksonomi – ESEF-taksonomien. 

For årsrapporter som gjelder regnskapsperioder som begynner 1. januar 2022 eller senere vil det også være krav om blokkvis merking av noter, noe som innebærer at ikke hvert enkelt tall i notene må merkes, men at hele seksjoner av notene må merkes for seg. Mer detaljert merking av notene vil være tillatt på frivillig basis.

Taksonomien som må benyttes for merkingen publiseres og vedlikeholdes av ESMA, men bygger på den offisielle IFRS-taksonomien utgitt av IASB. Fordelen ved å bruke en slik standardisert taksonomi er at regnskaper blir mer sammenlignbare ved at man for eksempel fjerner forvirringen som kan skapes av at ulike selskaper bruker ulike betegnelser om samme regnskapspost. I tillegg vil bruken av en standardisert taksonomi fjerne språkbarrierer som oppstår ved at selskaper kun offentliggjør regnskaper på sitt lokale språk, og ikke på engelsk.

Selv om hele årsrapporten må publiseres på XHTML-format er det kun regnskapsoppstillingene i konsernregnskapet som må merkes i tråd ESEF-taksonomien. Det er ikke krav om at morselskapsregnskapet skal merkes, men det åpnes for at selskaper på frivillig basis også kan merke dette. Dette er riktignok kun tillatt dersom morselskapsregnskapet er utarbeidet i henhold til full IFRS, og det er ikke tillatt å merke selskapsregnskaper utarbeidet i henhold til for eksempel god regnskapsskikk eller forenklet IFRS. Det er også klart at det ikke er et krav om at selskaper som ikke utarbeider konsernregnskap, for eksempel fordi de ikke har datterselskaper, må merke selskapsregnskapet. Det er også verdt å merke seg at ESEF-rapporteringen skal bekreftes av revisor.

For videre omtale av ESEF-reglene generelt henviser vi til ESMAs samleside om temaet og Finanstilsynets omtale av innføringen av ESEF i Norge.