24 apr. 2024
En bonde i en stråhatt skiller riskorn ved å kaste dem opp i luften fra en stor vevd brett, med en annen bonde synlig i bakgrunnen, midt i en gylden risåker under en skyet himmel.

CSDDD - EUs åpenhetslov setter standarden for ansvarlig næringsliv

Skrevet av
Helga Aune

Partner, Advokat, EY Norge

Advokat og forsker med nerdeinteresse for arbeidslivet og arbeidsrett. Særlig opptatt av utdanning og livslang læring, og mener at like muligheter er menneskerettigheter i praksis.

Cathrine Halsaa

Senior Manager, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Samfunngsgeograf med spisskompetanse på OECDs retningslinjer, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, aktsomhetsvurderinger og åpenhetsloven.

Linn Anker-Sørensen

Associate Partner, Tax & Law, EY Norge

Linn er jurist med en PhD om innovative forretningsmodeller – inklusive plattform-selskaper. Hun er opptatt av koblingen mellom EU-rettens utvikling og bruk av teknologi som verktøy for næringslivet.

Olav Skogen

Consultant, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Brenner for å skape større ansvarlighet og troverdighet for en rettferdig omstilling. Fotballnerd og kaffeentusiast.

24 apr. 2024

CSDDD pålegger virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og håndtere negative påvirkninger på mennesker og miljø.

  • CSDDD krever at bedrifter utfører aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og miljø.
  • Aktsomhetspliktene som fastsettes gjennom CSDDD følger seks steg, og er basert på OECDs metode for aktsomhetsvurderinger.
  • Virksomheter som treffes av CSDDD må lage omstillingsplaner som viser hvordan de skal bli kompatible med 1,5-gradersmålet.

I mars 2024 kom Europarådet til enighet om et aktsomhetsdirektiv som skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom å gjøre det obligatorisk for virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger med hensyn til klimaet, miljøet, menneskerettigheter og arbeidsforhold. Berørte parter skal sikres tilgang til oppreisning og rettsmidler.

Manglende etterlevelse kan gi sanksjoner som bøter på opptil 5% av global omsetning, eller sivilrettslig ansvar. Direktivet, Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD eller CS3D), beskrives som EUs åpenhetslov og krever at virksomheter gjør aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

CSDDD kan medføre endringer i åpenhetsloven, og norske virksomheter bør være forberedt på å måtte styrke prosessene sine for ytterligere krav til aktsomhet.

Redusert omfang i direktivet etter blokkeringer fra enkelte medlemsstater

I desember 2023 ble det politisk enighet om et endelig tekstforslag mellom EU-kommisjonen, Europarådet og Europaparlamentet etter en toårig forhandlingsfase. Det har vært bred støtte for forslaget til CSDDD fra fageksperter, interesseorganisasjoner, næringslivet og finansbransjen, med grundige forarbeider inkludert to studier og en offentlig høring. 

På tross av dette, grunnet muntlige innsigelser fra flere medlemsland, er det et redusert antall virksomheter og konsern som treffes direkte i den godkjente kompromissteksten, og innfasingen av CSDDD forsinkes.

Selv om det opprinnelige forslaget til CSDDD er blitt redusert, i form av omfang av virksomheter som blir truffet og en forsinket implementering av direktivet, så er kjernen fortsatt den samme: bedrifter må gjennomføre aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden sin og for sine egne aktiviteter, og utarbeide omstillingsplaner for å begrense klimaendringene i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål

CSDDD er en historisk prestasjon. Den markerer første gang hvor grunntanken bak frivillige føringer som FNs veiledende prinsipper og OECDs metode for aktsomhetsvurderinger blir «hard law» i EU. Virksomheter bør derfor iverksette tiltak for å gjøre seg klare.

Det er allerede en rekke andre nasjonale lover som krever lignende aktsomhetsvurderinger, bl.a. i Tyskland, Frankrike, Sveits, USA og Norges egen åpenhetslov. Det er også andre EU-forordninger og direktiver som krever at virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger.

Illustrasjon som viser sammenhengen mellom andre lovverk og direktiver som stiller krav til at selskaper rapporterer om hvordan de tar i bruk aktsomhetsvurderinger for å verne om menneske- og arbeidsrettigheter.

Kravene som stilles

Gjennom CSDDD pålegges virksomheter å innføre rutiner for aktsomhetsvurderinger i både egen virksomhet og i sine leverandørkjeder med formål om å forhindre og minske negative påvirkninger på mennesker, klima og miljø. Dette omfatter aspekter som: tvangsarbeid, utnyttelse av arbeidere, barnearbeid, rettferdige og gunstige arbeidsforhold, rettferdig og adekvat levelønn, retten til forsamlings- og foreningsfrihet, samt miljømessige forhold som utslipp, avskoging, forurensing, håndtering av farlig avfall og kjemikalier, bruk av kvikksølv og vannforbruk.

Aktsomhetspliktene som fastsettes gjennom CSDDD følger seks steg, og er basert på OECDs metode for aktsomhetsvurderinger: 

  1. Vedta og innarbeide retningslinjer for aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet og leverandørkjede
  2. Kartlegge og vurdere faktisk eller potensiell negativ påvirkning på mennesker, klima og miljø
  3. Forhindre, redusere eller stoppe faktisk og potensiell negativ påvirkning
  4. Etablere og følge opp en klagemekanisme
  5. Overvåk effektiviteten av retningslinjene
  6. Publiser årlig redegjørelse
OECDs veiledende prinsipper for beste praksis for hvordan selskaper skal utføre aktsomhetsvurderinger.

Virksomheter må utarbeide og iverksette omstillingsplaner

CSDDD pålegger virksomheter å utarbeide omstillingsplaner som gjør forretningsmodellene deres kompatible med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Omstillingsplanen skal inneholde virksomhetenes klimamål på kort og lang sikt, nøkkeltiltak som skal gjøres for å oppnå disse målene, og beskrive hvilke investeringer (inkludert tall) som kreves for å gjennomføre omstillingen.

Hvem treffes, og hva er endret?

Ifølge tekstforslaget som ble godkjent som kompromiss vil CSDDD dekke et mindre antall virksomheter og grupper direkte. CSDDD vil generelt sett være gjeldende for: 

  • Virksomheter med mer enn 1000 ansatte (tidligere 500) og en global omsetning over €450 millioner (tidligere €150 millioner).
  • Virksomheter utenfor EU dekkes også dersom de har en omsetning på over €450 millioner innad i EU (ingen terskel for antall ansatte).
  • Mindre virksomheter vil også omfattes indirekte, dersom de inngår i verdikjedene til virksomheter som er direkte underlagt CSDDD.

I den opprinnelige teksten hadde direktivet en lavere terskel for virksomheter med omsetning fra høyrisikosektorer (e.g. tekstil, agrikultur, akvakultur, skogbruk og utvinning av mineraler). I kompromissforslaget som ble godkjent er dette fjernet fra direktivet, men Europarådet noterer at dette kan bli gjeldende ved et senere tidspunkt.  

CSDDD tar i bruk en konsolideringsregel på likt vis som den norske åpenhetsloven. Dermed må morselskaper se på konsoliderte tall for gruppen for å vurdere hvorvidt de er underlagt CSDDD.

CSDDD omfatter virksomheter og deres morselskaper som har signert franchise- eller lisensavtaler i EU hvis de har mottatt €22,5 millioner eller mer i royalties fra uavhengige tredjeparter og hatt en årlig global omsetning på minst €80 millioner. Disse terskelverdiene gjelder også virksomheter utenfor EU, men bare med hensyn til driften deres innad i EU.

Den opprinnelige plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger nedstrøms er innskrenket. I det tidligere forslaget skulle aktsomhetsvurderinger gjøres for hele livssyklusen til produkter, varer og tjenester — inkludert videre bruk av en vare eller tjeneste. I det nye forslaget har man endret begrepsbruk fra "value chain" til "chain of activities", og fjernet henvisningen til "the use and disposal of the product". Virksomhetene er dermed ikke forpliktet til å gjøre vurderinger av den videre bruken av det som tilbys. CSRD refererer kun til forretningsforbindelser med virksomhet som knyttes til selskapets drift, produkter eller tjenester.

Forsinket og gradvis innfasing 

Kompromissteksten fastslår en gradvis implementering av CSDDD, som beskrevet nedenfor. De samme terskelverdiene gjelder for virksomheter utenfor EU, men merk at for disse er det ingen terskel for antall ansatte.

  • 2027: Virksomheter med over 5000 ansatte og en omsetning på over €1,5 milliarder
  • 2028: Virksomheter med over 3000 ansatte og en omsetning på over €900 millioner
  • 2029: Virksomheter med over 1000 ansatte og en omsetning på over €450 millioner 

Virksomheter i den første gruppen burde planlegge og forberede seg til å implementere tiltak for etterlevelse av CSDDD innen 2026 for å være i stand til å rapportere tilfredsstillende i 2027. Manglende etterlevelse kan medføre bøter på opptil 5% av virksomhetens globale omsetning, og medlemsstater kan vedta strengere nasjonale sanksjoner. 

I følge CSDDD skal eventuell straff være forholdsmessig og avskrekkende, og inkludere både økonomiske konsekvenser og «name and shame»-metoder.

Hvordan og hvorfor forberede seg?

Selv om de formelle kravene i CSDDD ikke trer i kraft før om noen år vil mange bedrifter møte utfordringer med forberedelsene til aktsomhetsdirektivet. Dette innebærer blant annet kartlegging av underleverandører, utforming og implementering av retningslinjer og prosedyrer for aktsomhetsvurderingene, samt systemer og prosesser for kontroll, overvåking og leverandørkontakt for datainnsamling. Det vil også være viktig å sikre avtalefestede forpliktelser fra forretningsforbindelsene sine for å sikre etterlevelse av kravene. 

Aktsomhetsvurderinger er en sammenvevd prosess. De er omfattende og krever tid, kompetanse, ressurser, og skal utvikles kontinuerlig. 

Dersom CSDDD ikke direkte treffer din virksomhet kan interessenter og investorer kreve at virksomheten tar i bruk metoden i direktivet for å minimere risikoer, inklusiv omdømmerisiko. Dermed vil også interessentanalyser og -dialog være viktig i denne konteksten.

EY kan bistå

EY har bred kompetanse innen ESG og bærekraft, og bistår jevnlig med aktsomhetsvurderinger og attestasjoner rundt klima, miljø, arbeidsforhold og menneskerettigheter. Våre team har lang erfaring med implementering og rapportering iht. standarder og reguleringer, og har egne spesialister på OECDs metode for aktsomhetsvurderinger. 

Vi bistår deg gjerne med å gjøre din organisasjon forberedt på kravene som kommer. EY tilbyr blant annet juridiske vurderinger for etterlevelse av relevante krav, gapanalyser av retningslinjer og rutiner, bistand med kartlegging av påvirkninger, risikoer og muligheter i egen virksomhet og leverandørkjeden, samt hjelp til å prioritere tiltak og utarbeide handlingsplaner.

Sammendrag

CSDDD gjør det obligatorisk å utføre detaljerte aktsomhetsvurderinger for virksomheter, med fokus på å verne om menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og miljø. Virksomheter som treffes må også utarbeide omstillingsplaner i tråd med Parisavtalens mål om maksimalt 1,5°C oppvarming. Aktsomhetspliktene i CSDDD følger seks steg basert på OECDs metode, og manglende etterlevelse inkluderer både økonomiske konsekvenser på opptil 5% av global omsetning og "name and shame"-metoder. 

Om denne artikkelen

Skrevet av
Helga Aune

Partner, Advokat, EY Norge

Advokat og forsker med nerdeinteresse for arbeidslivet og arbeidsrett. Særlig opptatt av utdanning og livslang læring, og mener at like muligheter er menneskerettigheter i praksis.

Cathrine Halsaa

Senior Manager, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Samfunngsgeograf med spisskompetanse på OECDs retningslinjer, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, aktsomhetsvurderinger og åpenhetsloven.

Linn Anker-Sørensen

Associate Partner, Tax & Law, EY Norge

Linn er jurist med en PhD om innovative forretningsmodeller – inklusive plattform-selskaper. Hun er opptatt av koblingen mellom EU-rettens utvikling og bruk av teknologi som verktøy for næringslivet.

Olav Skogen

Consultant, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Brenner for å skape større ansvarlighet og troverdighet for en rettferdig omstilling. Fotballnerd og kaffeentusiast.