Hvordan forbereder du deg til jobber som ennå ikke finnes?

Hva bør unge lære?

Ifølge et yndet estimat vil 65 % av barna som begynner på skolen i dag, ende opp i jobber som ennå ikke finnes. En annen beregning går ut på at inntil 800 millioner jobber globalt kan bli erstattet av automatiserte prosesser innen 2030. Hvordan forbereder vi barna våre – og ja, oss selv – på å lykkes i en tidsalder preget av drastiske endringer og mye usikkerhet?

Tankesett og «transferable skills» – som initiativ og selvstendighet, kreativitet, evnen til nytenkning, sunn kritisk tenkning og problemløsning – er vanlige svar på spørsmålet. Og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

I en fremtid definert av jobber og karrieremuligheter som i dag ikke finnes – og som sannsynligvis bruker teknologi som ennå ikke er oppfunnet til å løse hittil ukjente utfordringer – hva er den største gaven vi kan gi våre barn? Det vil være evnen til å tilpasse seg, lysten til hele tiden å lære nye ting og evnen til å finne de beste svarene på komplekse problemer. Samtidig som vi må forberede våre unge på fremtidens arbeidsmarked, er det mye som tyder på at fremgang på skolen er avhengig av «ikke-kognitive» ferdigheter vel så mye som de kognitive.

Det er dette som er så bra med tankesett og «transferable skills", altså overførbare ferdigheter som trengs på mange av livets arenaer. Ved å utvikle dem, blir du bedre i stand til å oppfylle både kortsiktige og langsiktige mål. Det blir lettere for unge mennesker både å dra nytte nytte av utdannelsen og å utvikle seg til selvstendige, tilpasningsdyktige og foretaksomme borgere.

Dette stemmer spesielt godt når de kombineres med ferdigheter innen matematikk, naturvitenskap og ingeniørfag, noe som er fundamentalt for kritisk resonnement og problemløsning. Dette vil også være nødvendige ferdigheter i de fleste nye yrkene som vokser frem. Forskning viser at studenter innen matematikk, naturvitenskap og ingeniørfag er mer kreative, fleksible og bedre i stand til å dra nytte av endringene i fremtidens arbeidsmarked.

På tide at næringslivet kommer på banen

Mange organisasjoner – også EY – erkjenner det økende behovet for slike «21st century skills». Derfor samarbeider vi med noen av verdens ledende interesseorganisasjoner for ungdom. Det handler om å utvikle nye tankesett og «transferable skills» blant unge i alle aldre.

For eksempel bidrar EY med aktiv støtte til Junior Achievement-programmer (JA Worldwide) som forbereder unge på arbeid og entreprenørskap. Dette omfatter veiledning av studenter som deltar i JA Company Program. Dette programmet har som formål å få studenter til å tenke som entreprenører og gründere, skaffe seg ferdigheter og erfaring med å skape og utvikle egne arbeidsplasser.

I Sør-Afrika hjelper EY NextGen med å utvikle kontinentets neste generasjon kvinnelige ledere. Gjennom dette initiativet veileder EY-ansatte ressurssvake jenter fra 10. trinn og opp til universitetsnivå. De lærer å bli selvstendige, de skaffer seg ferdigheter i økonomi og ledelse, og de får seg et nettverk av dyktige unge kvinner som støtter hverandre på veien mot høyere utdanning og arbeid.

I USA spleiser College MAP (Mentoring for Access and Persistence) EY-ansatte med grupper av ressurssvake studenter på videregående skole i 37 byer. Denne modellen med gruppeveiledning tilfører flere nye perspektiver og inspirere studentene. Ikke bare blir de mer motivert til å gå på skolen, de får også coaching og påfyll av ferdigheter de trenger videre i livet, og som hjelper dem å fullføre utdanningen.

Verden over støtter EY også en rekke initiativer for å støtte og oppmuntre unge menneskers interesse for naturvitenskap, matematikk og ingeniørfag – og spesielt oppmuntre flere unge kvinner til å velge en karriere på disse områdene. Noen av initiativene er Girls in ICT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) Day i Tyskland, Østerrike og Sveits; Girls Who Code i USA; og STEMettes i Storbritannia.

Små krusninger kan vokse seg til store endringsbølger

Å utvikle tankesett og overførbare ferdigheter hos neste generasjon tjener flere formål. Det gjør ikke bare unge mennesker mer attraktive for arbeidsgiverne, men gir dem også grunnlag for å skape sine egne jobber. Erfaringslæring, som er en grunnleggende del av det å utvikle en forretningsidé, bidrar til at mange unge får lyst til å velge entreprenørskap som karrierevei. Når læringen foregår innenfor rammene av sosial eller veldedig virksomhet, kan neste generasjon til og med bli inspirert til sosialt entreprenørskap.

Påvirkningen på unge menneskers evne til å skape, finne og holde på meningsfylt arbeid er bare begynnelsen. Når ressurssvake studenter får hjelp til å utvikle selvtillit og selvfølelse til å satse på høyskole og universitet – og får lyst og vilje til å lykkes – er dette verdifull inspirasjon for yngre venner og søsken. Det blir mye lettere å følge i deres fotspor og se for seg fullført skolegang.

På systemnivå håper og tror vi at når myndigheter ser de målbare resultatene av å utvikle tankesett og overførbare ferdigheter, vil det bane vei for at undervisning i slike ferdigheter vil få en mye større plass i fremtidens utdanning. For hvert nye land som innlemmer slik undervisning i undervisningsplanene, venter vi en økende bølge av endringer – som prioriterer en livslang, teknologibasert tilnærming til læring, og som ikke i første rekke konsentrerer seg om å overføre kunnskap, men utvikle de ferdighetene som kreves for å utmerke seg i jobber og bransjer vi ennå ikke har hørt om.